Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I E.T.T. nr. 6 d. å. skriver jeg:
1) At den nyeste blykabeltype B. U., hvor man
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No U
ligheter for beskadigelse og brudd med montasjen, og
ikke minst i forbindelse med de primitive koblingsbok
ser der brukes, så sier i all fall jeg for min del: Takke
mig til for et riktig utført glansgarnsanlegg.»
Hvad den bomullsomspunne blykabel G.K.8.0.8. an
går, så er det nok helt riktig at omspinning på bly
mantelen gir en noe forøket mekanisk styrke. Som jeg
imidlertid tidligere har fremholdt ved flere anledninger
synes jeg man skulde ta skrittet fullt ut og også forby
den nu brukelige G.K.8.0.8.
« Derimot tror jeg det kan være hensiktmessig
å se litt på om ikke der muligens kunde lages en kabel
der forener flest mulig av blykabelens og glansgarnets
fordeler, men som har minst mulig av disses mangler.
Dette vilde i det hovedsakelige opnåes, hvis man kunde
erstatte den metalliske mantel med et ikke-ledende,
men isolerende, muligst hårdført stoff. Gummi, spe
sielt i forbindelse med egnede cordinnlegg, har jo man
ge passende egenskaper, men de almindeligst brukte
komposisjoner er ikke motstandsdyktige nok mot var
me, ultrafiolette stråler, oljer og en rekke andre de
komponerende innflytelser. Spørsmålet er da om der
kan fremstilles gummiholdige eller gummierstattende
stoffer, som stort sett holder mål, enten uten ekstra
beskyttelse eller med.»
Spesifikasjonen for denne er efter mitt skjønn slik
at den ikke kan sies å være teknisk helt försvarlig, og
jeg tror man sikkerlig om få år vil komme til å angre
at man har oplagt disse gummiblykabler, hvor de en
kelte ledere praktisk talt ikke har større isolasjon enn,
litt overdrevent uttrykt, en annenklasses
ringeledning.
Det kan umulig koste så mange øre mere pr. m. å
få disse enkelte ledere ordentlig isolert
innbyrdes og mot blymantel en. Og i hvert
fall tror jeg at den lille differanse man må betale for
ordentlig isolasjon vil være særdeles vel anvendte pen
ger.
« Tar man så faren ved beskadigelse, så føre
trekker i allfall jeg i enhver henseende, elektrisk sett,
en hensiktsmessig, kraftig gummi-isolert kabel fremfor
en svakt isolert kabel med blymantel.
Et godt skritt fremover er man efter min förme
ning kommet derved at man har tatt op som erstat
ning for glansgarnskabel en felles gummiledning uten
ledende mantel, men med ©n ikke-ledende, beskyttende
omspinning. Denne type er jo nu også heldigvis blitt
approbert, og jeg tror man dermed er kommet et godt
skritt fremover. Våre kabeifabrikker fortjener aner
kjennelse for den hurtighet med hvilken de har tatt
tanken op, likesom jeg tror alle vil være NEVF’s ener
giske herrer takknemlig for det arbeide som er nedlagt
for å få denne kabeltype tillatt.
Naturligvis kan man slå f. eks. en spiker gjennem
en gummi-isolert ledning, men ikke lettere en gjen
nem en med tynn blymantel. Og ved den gummiisolerte
ledning skal der et eksepsjonelt sammentreff av en
rekke uheldige forhold til for at der skal opstå brand
eller berøringsfare av betydning. Slår man derimot
en spiker gjennem en blymantlet kabel eller sogar gjen
nem en kabel beskyttet av stålrør, så kan dette, som
erfarihgene ofte har vist, lede til de verste kalamiteter.
Nettop fordi spikeren da förbinder den strømførende
leder med den ledende blymantel, henholdsvis det mer
eller mindre jordforbundne stålrør.»
Kun vilde jeg også for denne siste kabeltypes
vedkommande ønske at de enkelte ledere blir
bedre isolert, at man også spenderer en ster
kere felles gummihylse enn ved de første
kabelprøver av denne type, samt at den får fler
trådede f. eks, 3-trådede ledere.
« Imidlertid tror jeg man kan komme meget
langt bare ved å kopiere fasongen, (av «utstillingska
belen»), bruke de vanlige blandinger vi nu har, og så
ved hjelp av hensiktsmessige anordninger, f. eks. med
impregnert papir, lerret, tjærebånd, hackethalkomposi
sjoner eller lignende, beskytte sig mot de fleste inn
virkninger.
Disse artikler karakteriserer direktør Olsen i sitt
angrep således:
«Ingeniør Andvigs artikkel i Elektroposten frem
kommer med en del påstander om gummiblykablen der
ikke har noe som heist holdepunkt i det faktiske for
hold Han gjenoptar nu de samme tanker i Elek
troteknisk Tidsskrift (nr. 6 for 1931) og går endog
her et skritt videre, idet han, uten å gi noen
grunn for sin påstand enn si anvise hvil
ken kabel sort man bør bruke istedenfor, uttaler
at man burde forby bomullsomflettet gummiblykabel.
Hvordan énn forholdet er kan det i allfall neppe
skade å ha for øie de store fordeler en egnet kabeltype
av denne art turde innebære. For det kan vi vel være
enige om, at allverdens forbedringer av stikkontakter,
brytere og støpsler er lite verd, hvis ikke grunnpillen
og livsnerven for det hele anlegg: ledningsnet
t e t, er godt. Av artikkelen kan ikke godt utledes noe po
sitivt forslag. Kritikken er her som ved de fle
ste artikler vi har sett om installasjonskabler, nega
tiv, idet man innskrenker sig til å kritisere
det bestående, men bringer ikke noe for
slag til avløsning av de typer man kritiserer.»
I denne forbindelse gleder det mig å se at Skandi
naviske Kabel- og Gummifabrikker i sitt reklameskrift
ikke engang nevner G. K.8., men kun G.K.B.
O. B. og de ennu bedre armerte typer. Likeså gledelig
er det at man har optatt fabrikasjonen av de sterkere
isolerte B. U.-typer » Jeg overlater trykt til E.T.T.s leser å bedømme om
Direktør Olsens karakteristikk er korrekt eller ikke.
Så har direktør Olsen efter en rekke laboratoriefor
søk lavet en tabell, hvorav det med all tydelighet frem
går:
« Når vi nu en gang er ved installasjonene, så
må jeg hilse med glede at herr ing. Grosch også mener
at den helt übeskyttede blanke blykabel G.K.B. bør bort
falle.
196
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
