Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Punkt 1.
Lyskultur i andre land og hos oss.
11. Danmark Finnland.
1931, No. 14
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Når jeg uttaler at en økning av isolasjonen fra o,S
mm. til 1,0 å 1,2 mm. vilde være et forholdsvis
nytteløst økonomisk utlegg, må dette selvfølgelig be
dømmes utfra hvilken betydning en økning av gjen
nemslagsspenningen fra g 000 til 12 000 V, har under
de givne forhold.
sig det nødvendige innblikk i forholdene. Disse vil da
kunne gi meget verdifulle retningslinjer og spare en for
meget unødigt arbeide.
Det »praktiske skjønn« lar sig dessverre ikke
generealisere og likeledes er praktiske erfaringer ofte
meget forskjellige. Det blir som regel hver enkelts
subjektive syn på forholdet som blir avgjørende for
bedømmelsen.
I forhold til det ikke helt übetydelige utlegg der
er forbundet med den nevnte økning av isolasjons
tykkelsen må alle være enig i at denne ikke i samme
forhold vil by øket driftssikkerhet, og må ansees som
teknisk mindre påkrevet og økonomisk lite berettiget.
Hvad er da naturligere enn at man forsøker å
skaffe sig klarhet over forholdene ved hjelp av labo
ratorieundersøkelser.
Ingeniør Andvig anmoder tilslutt om nærmere op
gaver over konstruksjonen av den blanke gummibly
kabel som jeg anførte i min artikkel hadde vært
anvendt med tilfredsstillende resultater i 20—25 år.
Denne gummiblykabel har følgende konstruksjon:
»Materiellkontrollens « arbeide baserer sig som be
kjent også for en meget stor del på labratorieunder
søkelser, og det er idag sikkert ingen, medmindre
da herr Andvigs uttalelser skulde tyde på en annen
opfatning som ikke er fullt på det rene med den
overordentlig store betydning » Materiellkontrollens«
arbeide har.
Blytykkelse 0.8 mm. (mot den norske type 1 mm.)
Gummitykkelse 0.8 » Ingen felles omvikling av
lerretsbånd, hvorimot den norske type har et lag
kraftpapir og et lag lerret som felles omvikling om
lederne.
Likeså litt som det »praktiske skjønn« er ufeilbart,
er laboratorieforsøk dette, men de har dog på mange
områder den fordel at de på kort tid er istand til å
gi håndgripelige resultater, og sæt Ug som sammenlig
ningsgrunnlag er de av stor betydning, mens det
»praktiske skjønn« trenger uendelig meget lengere tid
før man kan se resultatene av dette.
Spenning, strømart og klima omtrent som i Norge
Erfaringstidsrum 20—25 år.
Som man ser, er ialfall ikke den av mig eksem
pelvis nevnte gumraiblykabeltype sterkere bygget enn
den norske, vel nærmest det motsatte.
Til ingeniør Andvigs punkt r. og punkt 2. vilde
jeg gjerne få anføre: Jeg beklager meget, å se at herr Andvig øiensynlig
ikke kan tenke sig muligheten av, at det skulde kunne
gå an å drøfte et spørsmål som det foreliggende uten
at man samtidig skal gjøre reklame for et eller annet.
Det har selvfølgelig sin riktighet at tabellen viser
at blykabel type B.U. har omtrent 3 ganger så stor
mekanisk motstandsdyktighet som G.K.B. Herr And
vig tar dette til inntekt for riktigheten av sin påstand
om at isolasjonstykkelsen bør økes og kablens opbyg
ning forsterkes, men han fører ikke noe bevis for
nødvendigheten av sin påstand. Det gjelder her som
overalt ellers at kablens opbygning er avpasset efter deres
anvendelsesområde, og såletige de med rimelighet kan sies
å opfylle kravene hertil, bør konstruksjonen ikke fordyres
unødvendig.
A.S Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikers inte
resser spenner imidlertid over alle felter av installa
sjons-kabelområdet og alene herigjennem skulde der
ligge tilstrekkelig garanti for at der ialfall fra vår side
ikke drives noen ensidig propaganda, og vi ser vår
opgave i gjennem saklig diskusjon i forbindelse med
forsøksarbeide å nå frem til de mest hensiktsmessige
typer av installasjonskabler.
ha usagt. Dette er ikke å forstå slik at jeg nu er
kommet til en annen mening, det er jeg ikke, men
man skal jo ikke uttale og ennu mindre gjengi på
trykk alt hvad man mener. Altså, de av mine lesere som
er riktig elskverdige, er så snilde å glemme at det er
mig som har sagt denne übehagelige sannhet.
I min forrige artikkel om dette emne foretok jeg
en sammenligning mellem Norge og Sverige. Sverige
er, kan man trygt si uten å fornærme noen, et av
foregangslandene, såvel når det gjelder samarbeide i
sin almindelighet som når det gjelder samarbeide på
området lyskultur, og resultatet ser man jo. Man
behøver dog ikke å holde sig bare til Sverige for å
finne eksempler på bedre samarbeide på lyskulturom
rådet og mer förståelse på dette felt enn vi kan frem
vise her. Jeg skal denne gang gi en liten orientering
i det samarbeide som er etablert på lyskulturområdet
i Danmark og Finnland. Men før jeg gjør det, vil jeg
gjerne fremkomme med en »beriktigelse« til min for
rige artikkel angående forholdene hos oss. Jeg skrev
helt til slutt: »Litt mer fremsyn og vidsyn kunde
dog ikke være av veien hverken i de små eller store
byer, ja ikke på landet heller.« Dette vil jeg helst
I Danmark finnes ingen centralorganisasjon for lys
kultur for hele landet. Der eksisterer imidlertid en
»Förening af Fabrikanter og Grossister i Elektricitets
branchen«, som på en måte fungerer som en centralorga
nisasjon, idet denne besørger trykningen av propaganda
materiell og salget av dette til elektrisitetsverkene eller de
lokale sammenslutninger. Denne förening forhandler også
med verkene og de lokale sammenslutninger om propagan
daforetagender (lysfelttog) og assisterer med foredrags
holdere.
Til elektrisitetsverker og sammenslutninger utenom
Hjalmar Olsen.
198
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
