Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utdrag av beretningen om driftsåret 1928—29
resp. 1929:
H. S-H.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 14
Teknisk-økonomisk oversikt over Norges elektrisitetsforsyning
for det borgerlige behov.
Meddelelse fra Norges Vassdrags- og elektrisitets
vesen nr. El. 11, for driftsårene 1927 —2B resp. 1928
og 1928—29 resp. 1929. Utarbeidet av elektrisitets
direktøren. Utgitt i februar 1931.
underskudd blev 6,35 mill. kr. betalt av komraunene
mens 1,6 mill. kr. stod udekket.
Byverkene, sett under ett, gav et driflsoverskudd
på 1,7 mill. kr. En del byverker trengte imidlertid
også kommunale tilskudd for å opnå balanse (som
nevnt 1,2 mill. kr.).
Ved utgangen av juni 1929 var der 374 av hinannen
uavhengige elektrisitets-administrasjoner for den borger
lige forsyning. Blandt disse var der 12 store kraft
produsenter som hovedsakelig solgte energi til fordelings
anlegg og mindre kraftproduserende verker som ikke
produserte tilstrekkelig for sig selv. Der var dessuten 163
administrasjoner som produserte og fordelte energi og
199 som kjøpte energi og fordelte den videre til for
brukerne.
Beretningen omfatter 374 elektrisitetsverker og for
delingsanlegg. Disse innbefatter alle dem som er av
betydning for det borgerlige behov. Opgavene er samlet
fylkesvis.
Det samlede forsyningsområde omfatter ca. 7 1 %
av landets innbyggerantall. Der er nedlagt ca. 1023
mill. kr. i anlegg i drift, inkl, kraftanlegg, dammer,
reguleringer o. s. v., ledningsanlegg, transformatorsta
sjoner m. v. Til avskrivninger er betalt ca. 180,2 mill.
kr. motsvarende ca. 17,8% av den samlede anleggs
kapital. Den bokførte verdi er ca. 842,8 mill. kr. Den
samlede gjeld utgjorde Vi *93° ca. 844 mill. kr.
Tilnærmelsesvis er der nedlagt ca. 180 mill. kr. i
larapeinstallasjoner med utstyr. Der er nedlagt ca. 88
mill. kr. i motorer og i ledninger og øvrig tilbehør for
motorer ca. 21 mill. kr. Verdien av elektr. matlagnings
og varmeapparater anslåes til ca. 37 mill. kr. inkl. de
til apparatene medgätte ledningsanlegg. Tilsammen
blir dette ca. 326 mill. kr.
Kraftstasjonene for den borgerlige elektrisitetsfor
syning har en ydeevne av ca. 568,000 kW ved gene
ratorklemmene inkl. døgnregulering. Den samlede trans
formatorkapasitet for en gangs transformering fra
overføringsspenning til forbruksspenning var ca. 755,000
kVA.
Ved utgangen av juni 1929 resp. 1. jan. 1930 var
der avsluttet kontrakter for leie av ca. 30,400 kW til
den borgerlige elektrisitetsforsyning fra anlegg som er
utbygget for storindustrien. Anslåes den gjennemsnittlige
anleggskapital for denne kraft til ca. kr. 500 pr. kW
levert på kraftstasjonenes vegg, representerer den leiede
kraft en kapital på 15,2 mill. kr. Til reguleringsanlegg
i Bygdin, A ursund og Mjøsa regner man skjønnsmessig
at der er medgått 8 mill. kr. Legger man de to sist
nevnte summer til den før nevnte (1023 mill. kr.) skulde
pr. r. jan. 1930 i et rundt tall være medgått rø. 1046
mill. kr. til elektrisitetsforsyningen for det borgerlige
behov.
De gjennemsnittlige anleggsomkostninger pr. kW
levert ved kraftstasjonsveggen var i driftsåret 1928 —29
ca. kr. 760, Omkostningene til høi- og lavspent led
ningsnett inkl. transformatorer etc. utgjorde i gjennem
snitt kr. 540 pr. kVA transformatorkapasitet for en gangs
transformering fra høispenning til lavspenning.
Energi til disposisjon for alle fylker fra egne anlegg
og fra storindustrielle anlegg var ca. 598,400 kW.
For den borgerlige elektrisitetsforsyning var summen
av maksimalbelastningene ca. 445,000 kW, hvorav ca.
162,200 kW i bygdene og ca. 273,000 i byene (inkl.
Aker).
Legges hertil den nevnte sum, 326 mill. kr. for lys,
motorer og bruksapparater får man i alt ca. 13J2 mill. kr.
Om man skjønnsmessig antar at den gjennemsnittlige
belastningsfaktor for den borgerlige elektrisitetsforsyning
ligger mellem 0,5 og 0,6 var energileveringen for
denne ca. 2,4 milliarder kWh levert til konsuraentene.
Dette motsvarer ca. 1200 kWh gjennemsnittlig for hver
forsynt innbygger i landet. I byene alene blev der
forbrukt ca. 1700 kWh pr. forsynt innbygger. Herav
blev ca. 70 % (1,68 milliarder kWh for landet) benyttet
i hjemraene.
Gjennemsnittlig var maksiraalbslastningen pr. innb.
ca. 0,145 kWT i bygdene og ca. 0,311 i byene. Gjen
nemsnittlig for byer og bygder ca. 0,223 kW pr. innb.
Årsinntekten for energisalget i bygdene var 30,95
mill. kr., i byene 50,8 mill. kr. De samlede inntekter
var 82,7 mill. kr.
Kommunenes tilskudd til verker i bygder var
6,35 mill. kr., i byer 1,2 mill. kr., tilsammen 7,55
mill. kr. i driftsåret 1928 —29, resp. 1929. Heri inn
går ikke inntekter for salg av energi og kommunalt
tilskudd for de verker som leverer høispent energi ved
herreds- resp. bygrensene.
Inkl. storindustrien var landets energiforbruk ca.
9,2 milliarder kWh*, omtrent 3200 kWh gjennemsnittlig
for hver aW landets inbyggere^(2,B2 1,200).
De samlede ärsutgifter inkl. renter, amortisasjon,
administrasjon, kraftleie o. s. v. for bygder og byer,
88,95 kr., overstiger inntektene ved salg av energi
med 6,25 mill. kr., motsvarende ca. 7,6 % av de sam
lede inntekter ved salg av energi (82,7 mill. kr.).
Den gjennemsnittlige inntekt pr. kWh levert for det
borgerlige behov var ca. 3,5 øre pr. kWh og den gjen
nemsnittlige’ utgift ca. 3,7 øre pr. kWh.
Utgiftene ved verkene i landdistriktene var 7,95
mill. kr. større enn verkenes inntekter for salg av energi
i driftsåret 1928—29, resp. 1929. Av årets drifts-
*) Ikke 8 milliarder kWh som angitt i en tabell (av tysk
oprinnelse) over verdens elektrisitetsproduksjon optatt i ETT
nr. 9 d. å.
200
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
