Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Antirushmaling og vedlikehold av jern og tre.
Ved marineingeniør Niels M. Magnussen M.T.N..A. K.I.V I,
Tekn. Forrcln.)
(Firma Niels M. Magnussen
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 14, 1931
I Danmark, Sverige, Norge, England og Kina m.
fl, har man såvel ombord i skiber som på kraftledninger,
broer etc. etc. anvendt grafitmønje, som består av flere
pigmenter.
I Elektroteknisk Tidsskrift (Vedlikeholdsnummer)
har jeg med interesse lest de forskjellige artikler om
vedlikehold av tre- og jernkonstruksjoner, spesielt har
jeg festet mig ved den saklige utredning av ing. J. C.
Holst og er for det meste enig i hans betraktninger
herav. —•
Denne mønje er heller ikke giftig, har ikke bunnfall
og tåler varme, kulde og fuktighet og har en stor dek
keevne. Den er lett i vekt, har stor adhæsjon til jern
og tre, skaller aldri av, men må simpelthet slites av.
Den er myk og elastisk, grafitmønjen tåler bøinings
prøver av 180° vinkel frem og tilbake uten å sprekke
eller løsne fra jernet. På treverk går den inn i treet
og går kun av ved høvling. På laboratoriet i Kjøben
havn er det bevist at solstråler ikke trenger igjennem
grafittmønjen. Ennvidere har man i praksis den er
faring, at all annen maling står bedre utenpå grafitt
mønje enn utenpå blymønje, idet grafittmønjen på
grunn av sin mykhet holder den annen malig fast, så
den ikke skaller av.
Jeg skal dog som forhenværende ingeniør ved Veri
tas i utlandet med 30 års erfaring som ingeniør, fulgt
godt med tidens praktiske utvikling i denne branche
meddele min personlige erfaring.
Like fra de eldste tider, da man begynte med jern
og stålfabrikasjon, har man eksperimentert med rust
beskyttende midler i form av mønje og maling; og det
stoff, som i lange tider har vært ansett for å være det
beste, var blymønje og blyhvidt, men heller ikke disse
har vært fullt tilfredsstillende, idet de ikke er elastiske
nok og tillåter oksydasjon av jernet. Dette skyldes for
skjellige vekselvirkninger, vibrasjoner samt utvidelser
og sammentrekninger (spesielt i plateskjøter, nagler og
bolter) på grunn av at mønjen (malingen) sprekker og
tillåter fuktighet og luftens innvirkning å trenge inn,
hvorved rust dannes og forplanter sig, til og med under
et lag, som ved første blikk gir inntrykk av å være
ganske übeskadiget. Dette er ofte tilfelle, hvor der er
saltvann og sjøluft tilstede, idet klorforbindelsen i sjø
vann er meget skadelig for jern.
En annen fordel med grafittmønjen er, at man ikke
behøver noen annen maling utenpå, da den p.g.a. At den
inneholder flere pigmenter, både er grunningsmaling og
dekningsmaling, hvis ikke kuløren skal være det av
gjørende, ti dens kulør er kun i sort, mørkerød, mørke
grå, og lysegrå.
Det store skibsbyggerfirma Burmeister & Wain i
Kjøbenhavn uttaler, at strykning med blymønje er godt
og vel det dobbelte av prisen for strykning med grafitt
mønje.
For å hindre dette, er det av den allerstørste betyd
ning, at jernet er tørt og fritt for glødeskall, urenheter
etc. under påstrykning av det rustbeskyttende stoff.
Derefter må følgende iakttas:
De danske Statsbaner m. fl. bruker grafittmønje på
broene og de danske Sporveie er gått utelukkende over
til bruk av denne mønje p. g. a. dens store holdbarhet
etc. etc.
1) Man må velge en mønje (maling) som er lett å
stryke og som trenger inn i alle jernets porer og ujevn
heter og som under tørringen avsetter på metallet en
ugjennemtrengelig hinde, som er myk og elastisk, og
uten vanskelighet gir efter i underlagets bevegelser.
Av asfaltmalinger har man den kjente engelske
«Humidine» som brukes innvendig i verdens største fly
tedokker, i vannreservoarer, fødetanker for lokomotiver
samt i skibsvanntanker, gassverker etc. etc. Her er 1
strøk tilstrekkelig, og stoffet hindrer absolutt rustdan
nelse.
2) Velge en mønje (maling) som gir et holdbart lag
som motstand for de forskjellige tilstedeværende at
mosfæriske og kjemiske innvirkninger. Til slutt skal jeg som min erfaring meddele, at på
understellet av biler, skjermer, felger etc., er der ingen
mønje eller maling som står bedre enn grafittmønje.
3) Velge en mønje (maling) som tåler både adskil
lig varme, kulde og fuktighet og som har den største
adhæsjon til jemet.
Jeg har alltid for øie hver vår å avta felgene, ren
gjøre disse og skjermers underkant etc. og male 2 strøk
med grafittmønje, og hvorved man slipper å se rust,
likesom man ikke er utsatt for punktering p. g. a. rust
dannelse på felgen.
Som dekningsmaling er visstnok også den franske
antirustmaling «Gikrofer» overlegen, idet man på de
fleste luftkraftledninger i Alperne, Pyrenæerne etc.
bruker denne dekningsmaling, som er elastisk og man
har erfaring for, at den har stått i 10—12 år uten rust
dannelse, avskalning eller brist.
Således har jeg nu i 2 år undgått punktering efter
å ha kjørt 26.000 km. og både slanger og dekker er like
gode.
201
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
