Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utoiver:
Oroan for:
E.T.T
iNI 15 OSLO 25. MAI 1931 44. AAHG.
Innhold:
sveisemaskiner og belastningsforholdene.
Elektrisk sveisning,
Teknologiske Institutt Ole Hvamb
Av verkstedsingeniør ved Statens
b) Lysbuesveisning.
Norske Elektrisitetsverkers Forbnino
Kronprinsensgatb 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange m&nedlig til en pris av kr. 10.00 halvårlig, iberegnel postporto. Til utlandet under korsb&nd kr. 13. 00 halv&rllg
Belalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris: Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31mm.
tiai; Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Elektrisk sveisning, sveisemaskiner og belastningsforholdene. Av verksteclsingeniør Ole Hvamb. Elektriske motstandsevner og
cleres anvendelse. Av ingeniør H. Grini. Elektriske ovner for industrielt bruk. Av ingeniør H. Dietrichson. Siemens’ Ekspan
sjonsbryler. Av overingeniør J. C. Holst. Utstilling. Nyheter og erfaringer. Abonnentenes spalte.— N. E. V. F.’s Materiellkontroll.
Den elektriske sveisning har i den senere tid ut
viklct sig raskere enn kanskje nogen annen arbeids
gren i industrien. Den har en rekke fordeler fremfor
andre sammenføiningsmetoder som kllnkning, falsning
og delvis også autogen sveisning. Sammenlignet med
klinkning har sveisning fordelen av å gi konstruktivt
bedre, og i mange tilfelle billigere og more rustfrie
förbindelser; den muliggjør lettere konstruksjoner, idet
mån ikke svekker tvcrrsnittene med naglehuller, og en
delig bortfaller ved sveisning den übehagelige lyd av
klinkningen. Overfor autogensveisning har den elek
triske sveisning fordelen av en mere konsentrert op
varmning av arbeidisstykket som forår,saker mindre
spenninger og i de aller fleste tilfelle blir den elek
triske sveisning billigere.
Den elektriske sveisning inndeles i to grupper:
a) Motstandssveisning
Ved motstandssveisningen benytter man sig av den
varmeutvikling som opstår på berøringsflatene når to
strømførende deler bringes i kontakt med hinannen.
På grunn av liten motstand må spenningen være lav,
0,5—10 volt og strømstyrken stor op til 100 000 amp.
Man skjelner mellem buttsveisning, punktsveisning og
sømsveisning. Prinsippene for disse 3 sveisemetoder
fremgår av fig. 1. Fig. 2 viser en buttsveisemaskin.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Fig. 2. Butlsveisemaskin 50 kVA.
Fig. 1. Buttsveisning, punktsveisning, sømsveisning.
a = nettspenning, b = sveisespenning i almindelighet 2—5 V,
c = elektroder, d = transformator.
Fig. 3. Koblingsskjema for en butlsveisemaskin. Arbeidsstykkene
fastseltes i holderne 2 og skyves sammen ved hjelp av 3.
205
o
www^
, U p 4
/wj y i
Æ£- ,
fl’
* i n
izzzrrzzzz 9
AE6 ”7W
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
