Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tykke.
Strømforbruk
for 100 sveis
ninger kWh
. . Rundtiern
hffekt | J .
1 diameter
mm
Høiesle
ydelse
‘ kVA
Sveisetid
3
5
7
0,018 1 (2X0,5) 1,8
2 (2X1,0) 2,0
5 (2x2,5) 3,4
6 (2 x 3) 4,5
8(2X4) 6,5
16 12(2X6) 9,0
0,085 18 14(2X7) 10,5
25 16(2X8) 13,0
30 20(2x10) 18,5
50 24(2X12) 23 -f- 26
167,0
110,0 171,6 342,0
200,0 260,0 926,0
Sømsveisemaskin med mekanisk fremdrift 10 kVA.
1931, No. 15
E E EKTRO TEKNISK TIDSSKRIF T
pedalen med foten. Ved å trå pedalen ennu lenger ned,
kobles strømmen på og varmcr op platene tinder elck
trodené til så høi temperatur at platene sveises sam
men. Forbindelsen blir omtrent som nagle förbindelser.
Undertiden er maskinene forsynt med reie som kobler
ut strømmen automatisk, når riktig svcisctempcra.tur
er opnådd. Forøvrig gjelder det samme for denne ma
skin som for buttsveisemaskinene. På denne måte kan
Den består av en en fasotnansformaton med bryter for
primærstrømmen og hoklero av kobber hvori arbeids
stykkene innspennes. Holdérne er tilkoblet den sekun
dære strømkrets, som i almindelighet består av bare
1 vinding, slik at slrømreguleringen må skje på pri
mærsidcn. Sveisetiden er kort, ved små tverrsnitt bare
1 sek. og dorunder.
Effektfakloren cos. (p ligger mellem 0,G—09. Man
får støcst sveisning ved de lavere verdien.
Den nødvendige tnansformatorydelse fremgår av eften
følgende tabell: Kraftforbruket m. v. fremgår av nedon stående
tabell:
Sum sveis- Sveisetid
bar plate- for et Hmeste
tykkelse punkt ea jy,
mm sek. k\A
Sum sveis- Sveisetid
bar plate- for et
tykkelse punkt ca.
mm sek.
stander istedcnfor klinkning, til lampeskjermen, dør
matter av ståltråd, smeltosikringer 0. 1.
Sørasveisemaskiner adskiller sig fra punktsveisc
inaskiner vesentlig dervcd at elektrodene er erstattct
med hjul som ruller bortover sømmen og lager en kon
tinuerlig sveis. Metoden med kontinuerlig rulling og
Ved den elektriske buttisveisning fåcs ntmerkede
sveiseforbindelser, hvis bruddstyrke er praktisk talt lik
det utglødede matcrialcs bruddstyrke.
med strømmen på under rullingen egner sig imidlertid
bare for sømmer optil 2 mm, tykke. Ved tykkere søm
mer må sveisningen foregå skrittvis med brytning av
strømmen for hvert skritt. Forøvrig arbeider maskinen
på samme måte som de forannevnte. Sømsveisning be-
Punktsveisemaskinen har meget stor anvendelse til
forskjellige øiemed, f. eks. til sveisning av bils.kjermer,
spader, hakker, låser, karr og beholderlignende gjen-
man sveise plater fra de tynn este optil ca. 20 mm
Fig. 5
Fig. 4 viser en punktsveisemasldn. Prinsippet frem
gåi a\’ fig. 1. Elektrodene, som sedvanligvis består av
kobber, klemmer først platene sammen ved å trå ned
Fig. 4. Punktsveisemaskin, 10 kVA.
206
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
