Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1931, No 15
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
forårsaker dårlig virkningsgrad. Eksempelvis vil sveis
ning fra 110 volts ledningsnett gi en virkningsgrad:
vanskeligheten med å sveise med vekselstrøm og udek
kedc elektroder.
Idet de små metalldråper passerer gjennem luf
ten er de utsatt for påvirkning av luftens surstoff og
kvelstoff. Surstoffet bevirker at en del av stoffene i
clektrodene delvis brenner bort og delvis danner slagg,
som forringer styrken på sveisen. Kvelstoff i sveisen
gjør at den blir härd og sprød. For å redusere luftens
innflytelse mest mulig, må man søke å holde kort bue,
ikke lengere enn elektrodens diameter. Der forlanges
års øvelse å kunne holde så kort bue under de ofte
vanskelige forhold en sveiser arbeider i praksis.
2 0 Volt „
= —-77- io°= .8%
i t o Volt
En annen ulempe er de store strømstøt man får
ved at strømkretsen stadig vekk brytes og kortslutDs
under sveisningen.
Selv med en spenning på 65 volt blir virkningsgra
den på grunn av tåpene i motstanden slett, ca. 30 pct.
Det er ikke heldig å gå lavere ned med spenningen,
for å opnå bedre virkningsgrad, for det første på grunn
av vanskeligheten med å få lysbuen tendt, for det annet
vil de store variasjoner i strømstyrken man da får vir
ke uheldig på sveisningen, jfr. fig. 9 kurve a.
Ved sveisningen gjelder det å smelte op et krater
i arbeidsstykket under elektroden. Hertil fordres en
tilstrekkelig stor strømstyrke, som avhenger foruten av
elektrodens dimensjoner og art, av arbeidsstykkets gods- b) Sveisegeneratorer er spesialmaskiner, viklet så
ledes at maskinen får en «fallende statisk karakteri
stikk». Maskinens karakteristikk får man når man
kobler inn i sveisestrømkretsen en regulerbar motstand,
istedenfor lysbuen, og tegner op spenningen i forhold
til strømstyrken. Fig. 9 viser en rekke sådanne kurver
for de mest brukte sveisegeneratorer. Man hører ofte
tale om sveisemaskiner med konstant energi i lysbuen
og at dette skulde være det ideelle. Den statiske karak
teristikk for en sådan maskin vilde være en hyperbel,
altså med uendelig stor tendingsspenning og uendelig
stor kortslutningsstrømstyrke. Av de maskintyper som
benyttes svarer typen med rettlinjet karakteristikk og
en tomgangsspenning på ca. 40 volt best til forholdet
innen sveiseområdet 15—25 volt, se fig. 9. En slik ma
skin vil det være vanskelig å sveise med på grunn av
tykkclse. Nedenstående tabell viser passende strøm
styrke og elektrodestørrelse for forskjellige platetyk
kelser.
Elektrode
Strømst3’rke
Amp.
Platetykkelse
mm Nr. diam. mm
1,5-2 45 60
60— 85
80—125
125 170
150—220
160—230
2 —4
3 —6
5 —lO
Over 10
For lett dekkede elektroder er strømstyrken 10—20
% mindre og forsterkt dekkede op til 30 % mindre.
Sveisemaskiner. Som tidligere nevnt er sveisespen
ningen ca. 20 volt. Men denne spenning er ikke til
strekkelig for å få lysbuen tendt. I almindelighet for
langer man hertil spenninger på 50—100 volt, hvis
strømkretsen ikke er særlig induktiv. Jo høiere spen
ningen er, dessto lettere er lysbuen både å tende og
holde vedlike under sveisningen. Spenninger over 100
volt ansees farlige for sveiseren, Strømkilden må altså
«tende» med tilstrekkelig høi spenning og tillate sveis
ning med lavere spenning, d. v. s.- dens karakteristikk
må være fallende. Dette opnåes enten ved å skyte inn
motstand i sveisestrømkretsen eller ved spesielle sveise
generatorer.
50 /OO 150 200 250 flmp
Fig- 9-
den lave tendingsspenning og store kortslutningsstrøm
styrkc. Det ansees fordelaktig at den statiske karak
teristikk innen sveiscområdet forløper slik at strøm
styrken ikke forandrer sig for meget, kurvene d, e og f.
Av interesse er dessuten maskinens såkalte «dyna
miske karakteristikk», som angir hvor hurtig generato
rens spenning innstiller sig efter forandringene i lys
buen. Yed en plutselig kortslutning må maskinspennin
gen øieblikkelig falle ned til ca. 0 volt, hvis ikke kort-
a) Sveisning fra nettet eller fra generatorer med
konstant spenning ved hjelp av regulerbare motstander
Fig. 8. Innbrenningen. Godset under elektroden bør smelte og
danne el krater, hvor dråpene fra elektroden faller.
208
/ / /nnbrenningen
Vo/t e
/oo \3tafisk karakteristikk
1 au /’keström - sue/segenerotorer
30 ’7** c konst
7° AJ
f \ \ I£>(r6’nj~
n. uorfosjon^r
50 "7 I \au
’C sirom.
30 I 1Sueiseomrac/e
20 ~ <?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
