Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
77 1 . 9.4 4“ 15 • I
E = 1 5^5 + 2 .5 *1 H j
og lave strømstyrker, og har funnet lysbuespenningen
Tennin enmng
Ved udekkede elektroder ca. 12—20 volt.
Ved sterkt dekkede elektroder ca. 23—33 volt.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 15, 1931
buen behøver man høiere spenning enn til å holde tien
vedlike. Man sicr at lysbuen har «fallende karakteri
stikk».
nyttes vesentlig i tynnplateteknikkeri, istedénfor fals
uing og lodning f. eks. til hermetikkdåser og annen
blikkemballasje, emaljevarer, bensin- og oljebcholderc,
radiatorer, rør m. v.
Lyshuesveisnincj. Don elektriske lysbuesveisning
blev opfunnot 1885 av Bcnardos. Han benyttet en elek
trode av kull, som blev koblct til strømkildens ene pol
og arbeidsstykket til den annen. Metoden brukes frem
deles til sveisning av metaller og tynne plater av stål.
Det er lett å holde buen under svetsningen, men det
er umulig å sveise på vertikal flate og under-op.
Zerener brukte to kullelektroder. For å få bedre
lysbue, sjaltcs inn en «blåsemagnet» mellem elcktrodene.
Metoden har liten betydning. Det tyske firma A.E.G.
har bragt i anvendelse en sveisemetode, Arcatommeto
den, hvor man benytter to wolframelektroder og beskyt
telscsgass. Den benyttes fortrinsvis til sveisning av
tynnplater og lett smcltende metaller.
Spenningsfallet i lysbuen mellom kullclcktrode og
metall er lavere enn i lysbuen mellem to kullclektroder
med samme lysbuelengde.
MetaUysbuen, slik som den forekomraer ved clck
trisk sveisning efter Slavianoffs prinsipp med metall
clektrode tilkoblet den ene pol og sveisestykket den an
nen, er meget lite undersøkt. En engelsk dame, ITerta
Ayrton, har undersøkt metallbuer med høie spenninger
hvor: 1 = buclengden i mm, I = strømstyrken i amp.
Efter denne ligning er spenningen ved 1,5 mm. lysbue
ca. 15 volt og ved 5 mm. ca. 25 volt. Ved sveisning lig
ger imidlertid spenningen 20—30 % lavere. I alminde
lighet har man følgende sveisespenninger:
Slavianoff fant (i 1892) med fordel å kunne bc
nytte elektroder av metall. Denne metode er nu den
mest brukte.
Lyshuens natur. Denne er forskjellig for kullbuc
og mctallbue og oftersom man benytter likestrøm eller
vekselstrøm.
Det har lykkes to tyske forskere R .Thuer og A.
Hilp.ért å opta kinematografisk (2000 billeder pr. sck.)
hvordan forholdene arter sig i lysbuen. De fant at
jernet overføres fra elektroden tiT sveisestykket i form
av dråper. Ved lignende forsøk utført i Amerika fant
man for gode stålelektroder: 35—50 dråper/sek., og for
ikke-stålelektroder: 3—5 dråper/sek. Idet dråpene för
låter elektroden kortsluttes lysbuen, som slukker og må
tendes igjen. Dette forhold bevirker at metallysbucn
brenner urolig og stiller store krav til sveisemaskinen.
Elcktrodenes dråpcdannelse har betydning for sveis
jiingens kvalitet.
Bringes to kullclektroder som er forbundet den enc
med strømkildens positive pol (anoden) og den annen
med den negative pol (katoden) til å berøre hinannen,
så opstår på berøringsstedet på grunn av overgangs
motstanden (utgångs- og inngangsmotstanden) en kraf
tig opvarmning av kullspissene. Fjerncs kullspissene
derpå noget fra hinannen, vil strømmen fortsette gjen
nem luften, som lysbue. Dette beror på jonisering av
luften mellcm elcktrodene.
Betraktes lysbuen nærmere, vil man opdage at 85 %
av alt lys stråler ut fra det positive kull og bare 10 %
fra det negative og resten fra lysbuen. Temperaturmå
ling av selvc buen har gitt noget forskjellige resultat,
formodentlig på grunn av vanskelighetenc med å måle
den. Ved de nyeste målinger iiar man funnet at tem
peraturen ved den positive pol er ca. 4000°, og ved den
negative pol ca. 3400°. Delte forklarer at de positive
kull brenner’ hurtigere op enn de negative, og som følge
derav gjøres tykkere.
Ved sveisning med likestrøm er varmcutviklingen
ved den positive-pol ca. 25 % høiere enn ved den nega
tive. Det spiller derfor ikke liten rolle, hvilken pol
elektroden kobles til. Bare og lett dekkede elektroder
tilkobles -r- polen og sterkt dekkede elektroder + polen.
Denne regel gjelder ikke alltid, hvorfor man helst bør
prøve sig frem. Ved sveisning av tynne plater og støpe
jern kobles elektroden til -r- polen for å få mindre op
varmning av arbeidsstykket.
Tegner man op spenningen og tilhørende strøm
styrke ved tendingen av lysbuen, får man en kurve som
fig. 7. Den kalles lysbuens karakteristikk. Til å tende
Ved vekselstrøm er spenning og strømstyrke = 0 to
ganger i perioden. Når spenningen er 0 slukker lys
buen og den må tendes igjen. Dette forklarer delvis
Fig. 7. Spenningsfallet i kull lysbuen.
v5lromstyrhe
Fig. 6. Slavianoffs prinsipp med metallelektrode.
207
c
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
