Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Elektriske motstandsevner og deres anvendelse.
Av ingeniør H. Grini i firma ingeniør J. Lehmkuhl.
3 mm plate 10 mm plate
Anleggssum kr. 2 800 kr. 200 kr. 2 800 kr. 200
» 50
3 m. 0,9 m. 0,75 m.
180 g. 140 g. 1000 g. 900 g.
Strømforbruk for 1
kg. elektroder 10 kWt 6 kWt
225 1.
190 »
1180 1.
1080 »
3,33 4,00
Sum. 4,69 8,46
Amortisasjon efter
1500 timer 0,52 0,04
Amortisasjon efter
500 timer 1,55 0,13
5,21 8,50
6,24 8,59
1,44 1,80
1,75 1,82
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 15
Sveiselengden pr. time er opsatt for sveisning av
platekonstruksjoner, f. eks. behoklere efter netto svei
setid, således at alt forberedende arbeide med tildan
nclse av fuger m. v. må legges til. For små verksteder
vil omkostningene til elektrisk strøm bli betydelig støne
enn antatt her (op til 20 øre pr. KWt.).
Amortisasjon, for
rentning og vedlike
bold pr. år 25 °/0 . .
Sveiselengde pr. time
Flektrodeforbruk og
forbruk av sveisetråd
pr. 1 m sveis
Det fremgår at med den iave kraftpris på 6 øre
pr. KWt. utgjør kraftleien ca. 7 pct. av omkostningene
ved sveisning.
Resymé: Den elektriske svetsning er i rask vekst
og har allerede en utstrakt anvendelse her i Norge.
Der benyttes vesentlig spesielle sveisemaskiner, enten
omformene eller sveisetransformatorer. Omformerne dri
ves av 10—15 HK. kortslutnings- eller dobbeltspormo
torer som startes med stjernetrekantvendere. Da ora
formerne startes i tomgang, vil de ikke støte an mot
bestemmelsene i Oslo Elektrisitetsverk! tilknytningsbc
tingelser § 68 punkt 3 c. Den ujevne belastning i lys
buen har i almindelighet ingen merkbar generende inn
flytelse på nettet, når dette er tilstrekkelig dimensjo
nert. Transformatorer har i sin nuværende utførelse
en dårlig effektfaktor på ca. 0,3 og derunder, og da de
dessuten er enfasede, bevirker de skjevbelastning på
nettet. Skjevbelastningen kan reduseres ved å benytte
3-fasetransformatorer, som koster ca. 25 pct. mere enn
de enfasede. Spenningsvariasjonene på nettet som føl
ge av den varierende belastning under sveisningen sy
nes å være mindre enn for omformere. Beregnes kraft
leien efter tariff II C 2 uten hensyn til faseforskyvnin
gen, har transformatorene betydelig mindre kraftleie
enn omformere; tas hensyn til faseforskyvningen, er
omformernø gunstigst. Sammenlignct med autogen sveis
ning stiller omkostningene sig gunstigere for elektrisk
sveisning, når det gjelder middels tykke og tykkere
plater. Ved 3 mm plater er omkostningene omtrent
like.
Pr. løpende m sveis
Kostende av brenn
stoff (kr. 1,15 -|- kr.
2,35 pr. m 3) og elek
trisk strøm (kr. 0,06
pr. kWt)
Elektroder (kr. 1,—
pr. kg.) og sveisetråd
(kr, 0,60 pr. kg.) .. .
Arbeidslønn kr. 1,50
pr, t. -f-100 °/0 gene
ralomkostninger ...
’Med «elektriske motstandsevner» mener jeg ovner
hvori elektrisiteten omsettes til varme i permanente var
melementer av faste stoffer. Som motstandsmaterialer
har hittil vært anvendt vesentlig nickel-chrome tråd
for temperaturer inntil 1000 grader C. og «silitstaver»
for temperaturer inntil 1400 grader C. Platina har
også vært anvendt for små laboratorieovner for høie
temperaturer. I den siste tid er der bragt på marke
det en helt ny legering «Kanthal» av svensk fabrikat,
som antagelig vil fortrenge nickel-chrome legeringene,
idet «Kanthal» har en lengere levetid enn disse ved
høie temperaturer og er anvendbar for inntil 1300—
1350 grader C. Det er også sannsynlig at «Kanthal» i
stor utstrekning vil fortrenge silitstavene.
Ovnen til høire på figuren er en elektrisk ovn for
almindelig herdning. Dens innvendige mål er 42 X 15
X5B cm. Maksimalt strømforbruk er 8,3 kW. og maksi
mal ydelse er 31 kg. alm. stål pr. time.
Ovnen til venstre er en elektrisk ovn for «sett
herdning» som er beskrevet nedenfor.
Motstandsevner bør finne anvendelse i indu
strien. i dennes egen interesse, i en langt større
utstrekning enn hvad tilfellet er. Dette gjelder
i første rekke verkstedsindustrien såsom skibs
verfter, andre mekaniske verksteder av forskjellig
art, gullsmedfaget og verktøimakere. Andre anvendel
sesområder som disse elektriske ovner bør erobre er
brenning av kjeramikk og porselen, emaljering etc.
Sum for 1500 timer
» j> 500 »
Surstoff pr. 1 m sveis
Acetylen
Elektrisk Autogen Elektrisk Autogen
216
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
