Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(Livsforsikringsselskapet
1931, No. 16
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
på jernplate. Like ved var vannledning og vask. For
ulykkede har antageligvis stått på komfyrens jordledede
underlagsplate og berørt vasken hvorved strømmen
har gått fra kokeplaten, gjennem komfyren til jern
platen og fra denne gjennem mannen til vasken og jord.
Til slutt kan raeddeles at der inntreffer forholdsvis
ferre dødsulykker ved lavspent elektrisitet i Norge enn
i våre naboland. I sin bok »Olycksfall genom elektrisk
strøm« meddeler statsinspektør R. Holmer at antall
dødsfall til og med 1928 pr. million forbrukere av
elektrisitet var: Sverige 59, Danmark 35 og Norge 25.
Den kollektive pensjonsforsikring er en forholdsvis
ny gren av norsk livsforsikring. Den er dannet og ut*
formet for å gi en arbeidsgiver anledning til på beste og
mest betryggende måte å få innført en rasjonell pen*
sjonsordning for sine tjenestemenn.
ikke inkludert i forsikringen, da en meget stor del av
tjenestemennene får erstatning av kretssykekassen ’ i
dette tidsrum. For de tjenestemenn som ikke kommer
inn under kretssykekassen, altså tjenestemenn i de høi*
ere stillinger, er det forutsetningen at arbeidsgiveren
utbetaler hel eller delvis lønn i de første 6 måneder.
Istandbringelsen av en kollektiv pensjonsforsikring
er meget enkel, idet forsikringsselskapet som grunnlag
for forsikringen bare behøver en fortegnelse over tjene*
stemennene med opgave over navn, verifiserte fødsels*
data og lønn samt en erklæring fra arbeidsgiveren om
at de personer som forsikringen skal omfatte er fullt
arbeidsdyktige.
Efteråt invaliditeten har vart i 6 måneder utbetales
invalidepensjon såvel ved midlertidig som ved livsvarig
invaliditet. Ved midlertidig invalditet bortfaller den når
tjenestemannen igjen kan inntre i full stilling. Invalide*
pensjonen er ved fullstendig invaliditet av samme stør*
reise som den alderdomspensjon som måtte være fast*
satt for vedkommende, slik at hvis invaliditeten varer til
pensjonsalderen, går invalidepensjonen uten videre over
i alderdomspensjonen. Er invaliditeten bare partiell ut*
betales en til invaliditetens grad svarende del av den
fulle pensjon.
Når istandbringelsen av forsikringen kan skje bare
på grunnlag av en arbeidsdyktighetserklæring, er det
fordi optagelsen i forsikringen, foruten å være kollektiv,
også samtidig må være obligatorisk. Dette er slik å for*
stå at en gruppe personer som forsikres ikke kan pluk*
kes ut efter arbeidsgiverens eget forgodtbefindende, eller
sammensettes av personer, som seiv ønsker å bli for*
sikret, mens andre som ikke ønsker forsikringen kan
stå utenfor. Den gruppe som forsikres må være be*
stemt efter generelle regler uten individuelt valg i noen
retning.
Da en invalid med stor forsørgelsesbyrde har behov
for en større invalidepensjon enn en med liten eller
ingen forsørgelsesbyrde, er invalidpensjonens bestem*
melser utformet slik at der utbetales barnetillegg for
hvert barn som den invalide måtte ha under 18 år.
Dette barnetillegg utgjør 10 pct. av den lopende ordi*
nære invalidepensjon. En invalid med f. eks. 5 barn
under 18 år får derved 50 pct. større pensjon enn en
tjenestemann uten barn, for øvrig under samme forhold.
De forskjellige pensjonsydelser som tjenestmennene
blir delaktige i ved pensjonsforsikringen er i alminde*
lighet følgende: Alderdomspensjon og invalidepensjon
(sykepensjon) til tjenestemannen seiv og enkepensjon
og barnepensjon til efterlevende familie efter tjeneste*
mannens død.
I forbindelse med utbetaling av invalidepensjon
ydes fritagelse for betaling av premie for den invalides
pensjonsforsikring, helt eller delvis, efter invaliditetens
grad.
Av de nevnte pensjonsformer er alderdomspensjon
nen den som først og fremst faller i tanken, når det
gjelder en pensjonsordning. Den begynner å løpe ved
en nærmere fastsatt pensjonsalder og varer inntil pen*
sjonisten dør. Pensjonsalderen må avpasses efter de
foreliggende spesielle forhold hos vedkommende ar*
beidsgiver. Den almindeligste pensjonsalder er 65 år
for menn og 60 år for kvinner.
Disse to pensjonsformer, ålderdoms* og invalide*
pensjonen, betegnes egenpensjon og trygger tjeneste*
mannen selv fullt ut. Men en pensjonsordning kan ikke
sies å være fullstendig uten at den også omfatter tjene*
stemannens familie, slik at der ved dødsfall kan utgå
pensjon til eventuell enke og barn. For mange.— særlig
yngre tjenestemenn —• er det denne del av pensjons*
ordningen, som de setter mest pris på.
Som supplement til alderdomspensjonen har man
invalidepensjonen. Den utbetales ved erhvervsudyktig*
het på grunn av sykdom eller ulykkestilfelle før pen*
sjonsalderen, når arbeidsudyktigheten varer mere enn 6
måneder og har nedsatt erhvervsevnen med minst 25 pct.
Erhvervsudyktighct for kortere tid enn 6 måneder er
Enkepensjonen, som i almidelighet utgjør halvdelen
av den alderdomspensjon som er fastsatt for mannen,
løper fra mannens dødsdag og varer så lenge enken er
i live.
Av sekretær Olav Bøe. Norske Folk.)
Kollektiv pensjonsforsikring.
232
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
