Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
N. E. V. F.
Pensjonsordningens stilling innen N.E.V.F.
1931, No. 16
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Pensjonering av enkeltpersoner
ved hjelp av livsforsikring.
I de tilfelle hvor en bedrift har en enkelt eller et
par funksjonærer som den ønsker å sikre pensjon, kan
pensjonsproblemet ordnes hensiktsmessig ved hjelp av
individuelle livspoliser. Man har flere forsikringsformer
som egner sig til dette. For mannlige funksjonærer er
det almindelig å tegne en samraensatt livsforsikring
med utbetaling ved død eller senest ved opnådd pen
sjonsalder (som regel 65. år) og gjerne på det vilkår
at der utbetales 50 eller 100 % tillegg til forsikrings
summen hvis utbetaling skjer ved opnådd alder. Po
lisen tegnes nesten alltid med rett til premiefritagelse
ved invaliditet, og også med tilknytning av invalide
rente som sikrer en årlig »invalidepensjon* i tilfelle
av langvarig invaliditet. For kvinnelige funksjonærer
tegnes enten en lignende livsforsikring med utbetaling
senest ved 55. eller 60. år, eller en opsatt livrente
løpende fra den fastsatte pensjonsalder.
I 1930 utsendte Norske Elektrisitetsverkers För
ening et spørreskjema til sine medlemmer for å få en
oversikt over hvor mange av medlemmene hadde
pensjonsordning for sine funksjonærer og hvorledes
denne var ordnet.
Det viste sig av de innkomne 74 besvarelser at pen
sjonsordning kun er innført ved 22 av de bedrifter
som er tilsluttet föreningen, av disse 22 er 19 kom
munale og pensjonsordningen som regel felles for
samtlige i vedkommende kommune ansatte funksjonærer.
Forøvrig var pensjonsordning innført ved 2 private og
ved statens bedrifter.
Det var i spørreskjemaet opstillet i alt 21 spørs
mål og der skal nedenfor søkes gitt et kort resyme
av de besvarelser som antas å ha størst interesse for
leserne.
I de tilfelle hvor livsforsikringsformen velges er
det tanken at livsforsikringssummen ved død skal an
vendes f. eks. til kjøp av en livrente for enken eller
på annen måte benyttes til forsørgelse av de efterlatte.
Likeledes kan beløpet ved opnådd alder anvendes til
kjøp av en livrente for funksjonæren seiv, hvis ikke
helbredstilstanden eller andre forhold gjør en annen
anvendelse mere hensiktsmessig.
Med undtagelse av et tilfelle er pensjonsordningen
tvungen for samtlige funksjonærer, og trer som regel
i kraft på det tidspunkt da fast ansettelse finner sted.
Aldersgrensen, hvorved den ansatte kan fratre med
rett til full pensjon ligger mellem 65 og 70 år og
for kvinnelige mellem 60 og 65 år.
Det er også andre forsikringsformer som kan bru
kes i pensjoneringshensikt, f. eks. en kombinasjon av
opsatt livrente og overlevelsesrente. Men å komme
nærmere inn på fordeler og mangler ved de forskjellige
former, vilde føre for vidt i en kort oversikt som denne.
Pensjonskassens midler fremkommer ved innskudd
fra den ansatte funksjonær eller bedriften og dels
også av begge i förening. Størrelsen av disse innskudd
fastsettes som en bestemt prosentsats av vedkommende
funksjonærs årslønn og varierer i de innkomne be
svarelser fra 2% til i2V2 % av lønnen. Enkelte
kommuner betaler den hele premie, således at funk
sjonærene er uten innskuddsplikt, og ofte betaler
bedriften en sådan andel i premien at funksjonærenes
innskudd begrenses til 4 å 6 %.
Hvad premiebetalingen angår betaler noen be
drifter den hele premie, mens andre lar funksjonæren
seiv betale en halvpart og fratrekker denne del i gasjen.
Hvorledes den juridiske side av saken skal ordnes
foråt forsikringen skal bli uangripelig og kapitalen bli
anvendt efter sin hensikt, bør i hvert tilfelle avgjøres
efter samråd med selskapet.
Pensjonen beregnes i procenter av den for stillin
gen fastsatte høieste årslønn på det tidspunkt funksjo
næren fratrer og er procentvis høiest for de laveste
lønninger. Procentsatsen varierer fra ca. 66 % til
ca. 40 %. For å opnå full pensjon fordres som regel
at vedkommende må ha vært ansatt i tjenesten et
vist antall år. Har funksjonæren ikke opnådd denne
tjenestetid reduseres pensjonens størrelse procentvis
efter forskjellige skalaer. Det samme gjør sig også
gjeldende om funksjonæren tiltrer stillingen ved en
høiere alder enn f. eks. 30 å 35 år, der regnes
som almindelig raaksimumsalder ved ansettelse i
kommunal stilling. På den annen side er som regel
også pensjonsbeløpet begrenset opad til et vist mak
simum f. eks. 5000 kr. således at dette er maksimum
av pensjon seiv om funksjonærens tjenestetid og inn
skutte premier skulde tilsvare en høiere pensjon.
Det kunde være av interesse å komme nærmere
inn på forskjellige spørsmål i forbindelse med pen
sjonspoliser, men plassen forbyr det. Hensikten med
denne oversikt er bare å peke på at våre livsforsik
ringsselskaper med sine mange og smidige forsikrings
former er i stand til i et hvert tilfelle å finne en
rasjonell løsning av pensjonsproblemet.
1 alle tilfelle bør pensjonspolisen tegnes så tidlig
som mulig, da premien selvsagt blir høiere jo lenger
man venter, Dessuten er det av betydning for funk
sjonæren å ha på det rene hvilken pensjonsydelse han
kan regne med, og for bedriften er det bare ved hjelp
av en rasjonell pensjonsforsikring mulig å avsette det
tilstrekkelige beløp til sikring av den fastsatte pensjon.
Å foreta mere eller mindre tilfeldige avsetninger til et
»pensjonsfond* er en fremgangsmåte som kan gi både
bedrift og funksjonær en falsk følelse av trygghet, og
som ofte blir til bitter skuffelse for begge parter når
pensjonsbehovet melder sig og »fondet* viser sig å
være utilstrekkelig eller endog fiktivt.
Til pensjonsordningen for den ansatte funksjonær
er som regel også knyttet enkepensjon og barnepensjon
samt invalidepensjon.
Ved disse tilleggsanordninger opnås at enken ved
forsørgerens død får utbetalt et årlig beløp som regel
234
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
