Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 16
fortæring av akkumulatorplater, overbelastning av
kraftstasjon eller individuelle maskiner eller deler
av maskiner enten med forsikringstagerens eller
hans ansvarlige bestyrers vitende og vilje,
kraftstasjon er også dekket seiv om temperaturvekslin#
gen må sies å være den primære årsak til skaden.
Også for punkt E’s vedkommende skulde de fleste
undtagelser være selvfølgelige. Alle maskiner har jo en
begrenset levetid, den kan være kortere og lengere, alt
efter maskinenes art, men en gang blir de utslitt. Hvis
man ved skadeopgjør alltid kunde gå frem på den måte
at maskinen takseres i skadelidt stand og i den stand
den befant sig umiddelbart før branden og betale for#
skjellen, var saken forholdsvis enkel. Denne fremgangs#
måte benytter man imidlertid vanligvis bare hvor det
er spørsmål om å utskifte en ødelagt maskin idet den
ikke med fordel kan repareres. Hvis derimot maskinene
skal repareres, stiller saken sig helt anderledes, idet
man ikke kan reparere gammelt med gammelt, men må
reparere med nytt. Förutsatt at reparasjonen er forsvar#
lig og fullstendig utført, vil derfor en maskin nødven?
digvis i alle fall for den reparerte dels vedkommende,
bli bedre efter reparasjonen enn før, og dette er også
grunn til at premien ikke som i brandforsikring, bereg#
nes på basis av maskinenes verdi på forsikringstiden,
men på basis av tilsvarende nye maskiner i montert
stand inklusive frakt og fundamenter.
F) er en følge av streik, lockout, optøier, borgerlige
uroligheter eller krig.
Før vi går over til å se nærmere på disse betingel#
ser, forutskikkes den almindelige bemerkning at maskin#
forsikringen er beregnet å skulle omfatte alle slags ma#
skiner under vanlig gang.
Normalt kan man si at alle risikoer som ikke er
undtatt under A—F ovenfor er dekket, og vi skal der#
for gå over til å se litt på disse undtagelser. Punktene
A, B, C og F trenger ikke ytterligere kommentar. De
3 første punkter er jo selvfølgelige, og for punkt F’s
vedkommende er forholdet det at en tilsvarende klausul
så å si finnes i enhver kontrakt og da naturligvis er
enn mere beføiet i en forsikringskontrakt. De fleste av
disse risiki kan man dessuten få dekket ved særskilt
forsikring når behovet melder sig.
Derimot skal vi i korthet se litt på punktene D og
E. Ved punkt D fester man sig ikke med en gang ved
at det skulde ha noen betydning at det som er dekket
ved brandforsikring er undtat fra maskinforsikring. Nei
det har det heller ikke for en regulær brands ved#
kommende. Men brandforsikringen dekker også lyn#
nedslag seiv om ikke følgen er en brand når det er
godtgjort at det har vært direkte lynnedslag. Brand#
polisene inneholder imidlertid hvor det gjelder elektri#
sitetsverker og andre bedrifter som har større elektrisi#
tetsinstallasjoner, en klausul den såkalte elektrisitets#
klausul som nærmere definerer grensetilfellene mel#
lem brand# og maskinforsikring. Da denne klausul ut#
førlig er behandlet i en artikkel om brandforsikring i
nærværende hefte, henvises til denne. Elektrisitetsklau#
sulen har i årenes løp forårsaket mange stridigheter og
den har gjentagende vært omredigert for å gjøres tyde#
ligere. Seiv om klausulen ennu muligens ikke er full#
kommen og kanskje har vanskelig for å bli det, så får
man tilskrive det den omstendighet at materien i sig
seiv er meget vanskelig å behandle. Grensen mellem
hvad der f. eks. under et tordenvær er direkte lynned#
slag og influens fra et lyn, vil det jo ofte være meget
vanskelig å trekke og blir som regel et helt teknisk
spørsmål. Når der ikke kan sees tegn på at skaden har
vært forvoldt ved direkte lynnedslag, men må ansees å
skyldes en influens fra et lyn, er det at maskinforsik#
ringen betaler skaden.
Variasjonen i levetiden for maskiner gjør at det
ofte kan være meget vanskelig å få forsikret enkelte
anlegg. På samme måte som man ikke kan livsforsikres
når man har nådd en viss alder, må der nødvendigvis
være en viss aldersgrense som en maskin ikke må over#
skride for overbodet å være assurerbar. Den varierer
naturligvis efter omstendighetene og kan ofte være rent
skjønnsmessig. Selskapet har her sine dyrt erhvervede
erfaringer å bygge på. Innenfor denne grense vil pre#
mien følgelig variere efter alderen idet den stiger med
denne. Tar man f. eks. en turbin så kan levetiden vari#
ere sterkt, idet så mange faktorer gjør sig gjeldende.
Er betingelsene til stede for hvad man i almindelighet
forstår ved «turbintæring» kan et løpehjuls levetid i
ugunstige tilfelle gå helt ned til et par år. Under andre
betingelser kan det gå 20 år og lenger.
Tar man derimot en generator så vil man kunne
fastslå dens levealder så noenlunde. Regner man en
generators levetid til 18—20 år vil vel dette være det
normale. Når denne alder opnåes vil isolasjonen be#
gynne å bli sprø og faren for gjennemslag er til stede i
høi grad. I denne forbindelse tenker man ikke på ma#
skiner som tidligere av en eller annen grunn har vært
omviklet.
Maskinteknikken utvikler sig jo med rivende fart
og det er vel rimelig at også levetiden for maskiner vil
kunne forlenges på samme måte som menneskealderen
stadig stiger, men også maskiner har en mystisk «man#
nen med ljåen» som gjør sin høst når maskinene til#
synelatende står i sin fulle kraft, nemlig den såkalte
«materialtretthet». Denne er jo tross alt bare slitasje
på en annen måte.
Ofte har det hendt at en helt sikker avgjørelse ikke
kan treffes og det har da almindeligvis vært ordnet slik
at skaden fordeles med den ene halvpart på brandforsik#
ringen og den annen på maskinforsikringen. En ting er
jo maktpåliggende, og det er at hvis en bedrift først har
vært forsynlig nok til å dekke sig ved begge slags for#
sikringer så må den under enhver omstendighet være
dekket under en av polisene. En annen undtagelse som
gjøres under punkt D er: «Innflytelse av atmosfærens
temperatur.» Maskiner som er konstruert for å tåle
temperaturvekslinger som f. eks, et høitrykksrør til en
Ved forsikring av større anlegg som kraftstasjoner
o. 1. er regelen den at forsikringstageren står som seiv#
assurandør for 20 pct. av enhver skade, likesom der er
et minstebeløp (vanligvis kr. 500,— eller kr. 1 000,—)
som skaden må overstige før erstatning ydes.
238
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
