Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Avbruddsforsikring.
Capjon.
Erling
No. 16, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Den første betingelse om de 20 pct. sclvassuranse
er inntatt for at den forsikrede seiv skal ha så stor
interesse av at der ikke inntreffer skader at han alene
av den grunn gjør hvad det er mulig for at anlegget til
enhver tid er i god stand.
medtatt i maskinforsikring». Ja, det er riktig nok, fordi
man i størst mulig utstrekning har villet gjøre polisene
så omfattende at praktisk talt alle eventualieter man
kan bli utsatt for er medtatt. Men er et risikomoment
som f. eks. flom til stede i den grad at forsikringssel?
skapet med noenlunde sikkerhet kan si at vedkom?
mende bedrift under storflom uvegerlig blir skadet, er
det selvsagt nødt til enten helt å avslå forsikringen eller
å undta dette risikomoment fra forsikringen.
Den annen bestemmelse om minstebeløp begrunnes
med at mindre skader som nærmest må betegnes som
bagatellmessige og som forutsettes å inntreffe med no?
enlunde regelmessige mellcmrum ikke skal regnes som
maskinskader. Maskinforsikringen er nemlig en forsik
ring mot uhell, ikke en vedlikeholdsforsikring. Det er
mulig at utviklingen kan komme til å gå i den retning
at man med tiden kan få tegnet også rene vedlikeholds?
forsikringer, men idag finnes der ikke mulighet for å få
sådanne dekket.
Enkelte maskiner kan dog forsikres uten at alt med?
tas, men premien blir da å beregne forholdsvis høiere
likesom de maskiner der ønskes forsikret blir gjenstand
for spesiell opmerksomhet før risikoen overtas. Det er
jo neppe å anta at det er de minst risikable maskiner
som i det tilfelle utplukkes til forsikring.
Enkelte maskiner som motorer, transformatorer o. 1.
i et anlegg kan dog forsikres fullt ut mot en tilsvarende
høiere premie.
På samme måte som der ved en brand for den
brandlidte opstår to slags tap som kan beregnes med
noenlunde nøiaktighet, nemlig den direkte materielle
skade og den mer indirekte skade, driftstapet (d. v. s.
tapt fortjeneste tillagt faste utgifter) så opstår der også
ved stans som følge av maskinbrudd et tilsvarende
indirekte tap ved siden av den materielle skade.
Dog vil i almindelighct et selskap ikke overta risi?
koen på en enkelt del av et anlegg som ikke egentlig
kan betegnes som en maskin. Det hender nemlig ikke
så sjelden at selskaper får anmodning om å «maskinfor?
sikre» f. eks. et høitrykksrør uten at bedriftens øvrige
maskineri tas med. Bortsett fra at et sådant rør i det
tilfelle av forsikringsselskapet vil betraktes med mistan?
kens skjerpede blikk, så var det ikke i denne forsik?
ringsgrens ånd å dekke en sådan risiko. Et rør sett iso?
lert er i høist uegentlig forstand en maskin, men som
ledd i en kraftstasjon stiller saken sig anderledes.
Også dette tap kan man forsikre sig mot, idet Lon?
don Lloyds i en årrekke har overtatt sådanne forsik?
ringer. I store trekk går disse poliser parallelt med
brandavbruddspolisene som der er nærmere redegjot
for i nærværende hefte og som det derfor henvises til.
Dog er der den forskjell at der efter maskinbrudd
må være 7 døgns totalstans før erstatningen begynner
å løpe. Man regner nemlig at en kortere stans er av
de ting som regulært må inntreffe fra tid til annen i
alle bedrifter. Det er altså den katastrofale stans man
skal beskyttes mot.
Eller for å ta et annet eksempel. Man får stadig
anmodning, særlig da om våren efter rike og lange sne?
vintre, om å overta «maskinforsikring» på lagerbygmn?
ger og andre bygninger hvori der ikke er installert
maskiner. Forklarer man så vedkommende at det er
flomskadeforsikring han ønsker (en forsikringsart som
det er meget vanskelig å få forsikret) svarer han: «Ja?
men efter punkt 3 og 4 ovenfor er jo den slags skade
Merkelig nok synes disse avbruddspoliser først i
den senere tid å ha vunnet almindelig interesse. Det
skulde dog synes at tapet blir det samme enten det skal
betales ut av høire eller venstre lomme.
Avbruddsforsikring har vært drevet av våre forsik?
ringsselskaper i ca. 20 år og hensikten med denne er å
dekke det indirekte økonomiske tap som opstår ved
at bedriftens produksjon (omsetning) helt eller delvis
ophører og forårsaker nedgang i nettofortjenesten samt
tap ved at forsikredes ordinære utgifter ved bedriften
ikke i tilsvarende grad kan forminskes.
Som foran nevnt gir almindelig brandforsikring
alene erstatning for skade på forsikret eiendom (byg?
ning, maskineri, varer, materiell o. s. v.) som denne lider
ved brand, lynnedslag eller eksplosjon av en i polisen
nærmere bestemt art.
Brandforsikringen erstatter med andre ord den di?
rekte materielle skade på de forsikrede gjenstander,
derimot ikke det indirekte økonomiske tap som kan
opstå efter en brand.
Det tap avbruddsforsikringen dekker er, kort ut?
trykt, nettofortjeneste og ordinære utgifter, hvortil
kommer ekstraordinære utgifter til forminskelse av
tapet.
Meget ofte kan dette indirekte tap bli meget stort
og det må erindres at en mindre brandskade kan be?
virke en lengere stans og et derav følgende betydelig
driftstap, hvis bedriftens gang er avhengig av en enkelt
avdeling, maskin etc., som det kan ta lengere tid å re?
parere eller å få anskaffet ny.
Forsikringsverdien utgjøres av de to første poster,
nettofortjeneste og ordinære utgifter, og dette er i poli?
sen uttrykt således:
«Gjenstand for erstatning er tap som opstår der?
Av ingeniør
239
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
