Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Elektriske Industriovner
Foredrag av Minedireklør Bull på Norske Eleklrisiletsverkers Förenings årsmøte x 6. juni 1931.
Vrakprosenten,
Arbeidets kontroll og tidsberegning
Arbeidets innpasning i driften
Rensligheten og
Plassforholdene.
Metallsmelteovner 30 kW Grafitmot-
standslegeme (Digeler).
Smieovn for metall 6 kW Nikromviklet
Formtø r k e r i 20 kW Støpejernselementer
Anleggsomkostninger,
Energiutgifter,
Lønninger og vedlikehold.
No. 18, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Det er meget vanskelig for ikke å si umulig å gi
et almengyldig svar på spørsmålet Elektroovn kontra
brenselsovn.
Av de mange uensartede faktorer, som må tas hen
syn til, er ikke engang forskjellighetene i pris og tarif
system for levering av den elektriske energi alltid de
mest bestemmende.
I alle disse henseender er som regel Elektroovnen
de brenselsfyrede helt overlegen og det i en sådan grad,
åt disse überegnelige hensyn i mange tilfelle er vik
tigere enn dem, som kan beregnes, og derfor blir av
gjørende for valget.
Energiens kostende vil i de færreste tilfelle kunne
bli så lav som brenselets.
Efter dagens priser vil således for koks varmeinn
holdet av en Kwh. koste ca. 0.04 øre og for olje 0.08
øre.
Det kan også forekomme, at man kun med en
elektrisk ovn i det hele tatt kan opnå å få det forøn
skede arbeide utført tilfredsstillende.
Seiv om man regner, at Elektro-ovnens tekniske
virkningsgrad er 10 ganger høiere enn koksovnens og
5 ganger høiere enn oljeovnens hvilket er lett mulig
vil allikevel en Kwh måtte leveres for ca. 0.5 øre
for å konkurrere med brenslet i billighet. Dette kan
kun opnåes ved å innrette sig slik, at energien skaffes
vesentlig ved j e v n e r e utnyttelse av en maksimalta
riff.
Endel eksempler blev anført til belysning av oven
stående.
Elektroovner kan nu fåes for temperaturer optil
1600 å 1700°.
Inntil ca. 1000° C eller kanskje litt mere kan he.-
tetrådsovner benyttes der bortsees fra Platin
viklinger, som ikke har noen nevneverdig betydning for
egentlige industriovner.
Når allikevel Elektroovnen stadig vinner terreng in
nen industrien, skyldes dette en rekke andre omstendig
heter.
Fra ca. 1000 til 1300° C anvendes Grafit, S i 1 i t,
Garborundum o. 1. som motstandsmateriale.
Og det er bemerkelsesverdig, at de elektriske ovner
anvendes i adskillig større utstrekning og arbeider sig
frem i et stadig raskere tempo i andre land, seiv om
den elektriske energi der er dyrere, ja tildels meget dy
rere enn hos oss.
For høiere temperaturer brukes som regel Bue
o v n e r.
Dessuten anvendes i spesielle tilfelle Induk
sjonsovner både høi og lavfrekvente.
Ved Marinens Minevesen har følgende elektroovne
vært i drift i ca. 10 år, og de fleste er innskiftet for
oljeovner, som tidligere var benyttet til samme formål:
Der tenkes i denne forbindelse ikke på den elek
trokjemiske industri, som foredragsholderen ingen be
fatning har hatt med.
Som innledningsvis antydet kan knapt nok et eneste
av de spørsmål, som melder sig, besvares éntydig. En
almindelig løsning gis ikke, da de lokale forhold og det
spesielt foreliggende problem må behandles rent indi
viduelt.
Herdeovn, for Kullstoffstål 5.5 kW —»—
Anløpsovn, saltbad 2.5 » —»—
Blysmelteovner*) 27 og 38 » —»—
Har man de foreliggende omstendigheter gitt, kan
man straks komme et godt skritt videre, idet man da,
iallfall tilnærmet, kan beregne: Dessuten har foredragsholderen bygget for et pri
vat firma en Glødeovn 120 kW Nikromviklet.
Ovnene er dels innkjøpt, dels konstruert på grunn
lag av undersøkelser, som i et tidsrum av 7 år blev ut
ført for Statens Råstoffkomite med det formål å til
rettelegge data, som kunne bidra til å skaffe Elektro
ovnene en større utbredelse i landet.
Men i almindelighet kreves sakkyndig assistanse av
en ovnskonstruktør.
I alle ovennevnte tilfelle har Elektroovnene vist sig
de tidligere oljeovner avgjort overlegne, både økono
misk og teknisk.
Å bygge på tidsskriftsartikler er der som regel li
ten hjelp i, da de sjelden dekker ens særlige behov.
Man bør også huske, at en elektroovn først og fremst
er et varmeteknisk og driftsmessig problem. Det rent
elektriske kommer i annen rekke.
(Ovnene blev skjematisk gjennemgått og endel
driftsdata angitt.)
Men ved siden av ovennenvte faktorer gjør der sig
også andre gjeldende, der ikke lett, og overbodet ikke
på forhånd, lar sig omsette i kroner og ører.
*) Levert av heuholdsvis Elektriske Industriovne
A/S, Oslo og A/S National Industri, Oslo.
Kvaliteten av det leverte arbeid,
Hertil hører;
267
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
