Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kr. 1,75 1| kr. 1,82 kr. 6,24 || kr. 8,59
direktør A. Bjerke.
pere i 20 min. ved kulldrift.
Strømavgiften utgjorde i dette tilfelle 63 Pf. mot
kun 25 Pf. til kull.
1. Sveising.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 18
Og der hvor den elektriske ovn engang har fått inn
pass, viser erfaringen, at den stadig griper om sig til
nye felter.
Hvor det særlig gjelder å begrense utgiftene til
elektrisk energi er der vesentlig to veie å gå:
1) Ovnen beregnes slik, at den i hele arbeidstiden kan
arbeide med en minst mulig overskridelse av topp
belastningen.
Men det vil allikevel være en stor feil uten videre å
si, at en elektroovn alltid er det beste.
2) Ovnen innrettes for drift med spillkraft eller
vesentlig herfor med en sterkt redusert belastning
utenfor spillkraftperioden.
Denne metode er særlig anvendelig, hvor den ter-
Den foreliggende situasjon må nøie undersøkes, og
alt må grundig gjennemtenkes og bearbeides. Hvad
der i et tilfelle er riktig og lønnsomt er i et annet galt
og ulønnsomt, og jo større ovn der er tale om, desto
viktigere er planleggelsen. Har man ikke seiv den
fornødne fagkunnskap, bør man vel vokte sig for å
konstruere ovner på egen hånd.
miske behandling kun består i opvarmning av cn større
mengde gods til en given temperatur.
Ovnen bør da være så stor, at den i én charge tar
et døgns produksjon.
Et eksempel herpå er utglødning av stålstøpegods.
Hvis noen har interesse av et nærmere studium av
foredragsholderens arbeider og erfaringer med elektro
ovner, henvises til følgende publikasjoner som er utar
beidet for Statens Råstoffkomité:
All kontinuerlig drift døgnet rundt er selvsagt et
fristende anvendelsesområde for en elektrisk ovn.
Det var foredragsholderens inntrykk at den elek
triske industriovn ikke var blitt tildelt den plass her i
landet, som den fortjente. Helt uten ansvar herfor er
elektrisitetsverkene ikke. Skal der komme fart i ut
viklingen, må verkene vise større elastisitet i sine tarif
fer og søke å avpasse sig efter de enkelte situasjoner.
Mange gode strømavtagere kan skaffes, hvis der av
verkene seiv blir satt igang litt propaganda.
J. Bull: «Elektrisk Metalsmeltning» kr. 0.75
H. Aschehoug & Co. 1922.
«Prøver med en hærdeovn for kullstoffstål» » 1.00
Samme forlag, 1923.
«Elektriske Hetetrådsovner» » 4.00
i kommisjon hos Teknisk Ukeblad, 1927.
Tariffer for elektrisitetens anvendelse til elektro?varme.
Heri er da ved elektrisk drift innbefattet til arbeids-
I tilslutning til foredragene på N.E.V.F/s årsmøte
1931 om elektrisitetens anvendelse til sveising, smelt
ing, glødning og herding skal jeg kort gi en oversikt
over de tariffer og priser som antas å komme i betrakt
ning ved salg av elektrisk energi til disse øiemed.
lønn for en sveiser og en hjelper 9 Pf. ved en sveisetid
av 2,1 min. mot 65 Pf. til lønn for en sveiser og 2 hjel-
Hvad strømforbruket angår så uttaler ingeniør Ha-
Til sveising av jernplater vil, efter opgave fra Sta
tens Teknologiske Institutt, omkostningene pr. løpende
meter sveis ved elektrisk og autogen sveising, når
strømprisen er 6 ø r e pr. kWh. og brennstoffets kosten
de er kr. 3,50 pr. m.3, stille sig således:
fergut Weiz (Østerrike) i en artikkel om hvad elektri
sitetsverkene har i vente av lysbuesveising, at et svei
seaggregat for normale sveisearbeider på 10—12 KH.
har et årlig forbruk av ca. 10.000 kWh. ved enskift-drift.
Den for sveising best egnede tariff vil for mindre
For 3 m/m plate For 10 m/m plate
Elektrisk || Autogen Elektrisk || Autogen
sveisemaskiner uten omformer være ren kWh.-tariff som
for motordrift med kort brukstid, mens der for sveise
maskiner med omformer kan anvendes blandet tariff
(en fast pris pr. maks. benyttet kW.-år + en forbruks-
Der er da regnet med en amortisasjon efter 500 ti
mer. Ved en strømpris av 6 øre pr. kWh. utgjør
strømavgiften ca. 7 % av omkostningene ved sveis
ing. Koster strømmen 2 0 øre pr. kWh., utgjør strøm
avgiften ca. 23 % av omkostningene.
I ingeniør Kratochwils bok om «Elektrowarmever
wertung als ein Mittel zur Erhöhung des Stromver
brauches» er der opstillet en beregning over omkost
ningene ved elektrisk sveising av 75 m/m tykt rund
jern ved en strømpris av 15 Pf. pr. kWh. (effektforbruk
Izu kW.), sammenlignet med kull til en pris av 25 Mk.
pr. tonn, og kommer man da til det resultat at de sam
lede omkostninger ved elektrisk sveisning blir 0,90 Mk.
mot 2,03 Mk. ved anvendelsen av kull (Feuerschweisz
ung).
Det blir som regel en kostbar fornøielse.
268
avgift pr. kWh.).
2. Smelting, herding og glødning
Den pris som kan opnåes for
etc.
elektrisk energi til
varmebehandling innen metallurgien i Tyskland, er for
tiden;
Herding, store ovner 5 Pf. pr,, kWh.
» små » 10 » » »
Jern- og stålglødning 3 — 5 » » »
Messingglødning 3 — 4 » » »
Emaljering, store ovner 2 — 3 » » »
» meget små ovner ... 6 » » »
Herding i blybad 5 — 6 » » »
Glødning av glass 3 — 5 » » »
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
