Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oroan for: TT1 *I * ’Tr Utoiver:
Norsk Elektroteknisk Förening M I I Norske Elektrisitetsverker! Forenimo
Norske Elektrisitetsverkers Förening J—rf» • JL • Kronprinsensgate 19, Oslo
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
N2_ 19 OSLO 5. JULI 1931. 44. AARG.
Utkommer 3 gange mänedlig lil en pris av kr. 10. 00 halvärlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13. 00 halvårlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris: Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10. 00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
InnFiolcl:
Trolley-busser, Av overing. Njaal L. Kolbenslvedt. Av veikoirimunikasjonenes utviklings historie. Trolley-busser. Av ingeniør
Fritz Larsen.| Fremtidsutsikter for elektrisk drevne sporveier og omnibusser. Av dipl.ing. A. Johne. Den elektriske kjøre
trådbuss. Av ingeniør A. 0. Schjold. Litt om moderne trolley-busser sammenlignet med sporvogner og bensindrevne omnibusser.
Av ingeniør Lars Uchermann. Personalia. N E. F. Kobber og oljenotering.
busser.
Tr olley
Av overing. Njaal L. Kolbenstvedt.
50 %o, 36% mellem 50 og 33%0- Kun 68% er
rettlinjet, og kurveradiene går helt ned til 12 m.
Som vel de fleste av bladets lesere kjenner til, fikk
man i Drammen for vel 20 år siden elektrisk drevne
omnibusser, eller skinneløs elektrisk sporvei som det
visstnok blev kalt. Dette er motordrevne omnibusser
med energitilførselen gjennem dobbelt luftkontaktledning.
Alt til anlegget hørende er levert i Tyskland og
bygget av tyske materialer. Krupp har således f. eks.
levert vognunderstellet og AEG har levert den elek
triske utrustning.
Så vidt jeg vet er disse omnibusser fremdeles i
drift, men vi har ialfall ikke fått flere av den sort
her i landet, og ved å se på den voldsomme utbre
delse bensindrevne busser har fått, føler vi nok alle
et lite sting i hjertet ved tanken på den nasjonal
økonomiske side ved saken, samtidig som vi ikke kan
begripe hvordan de større byer skal løse ekshaust
spørsmålet.
Vognenes lengde er 9340 mm. mellem støtfangerne,
høiden er 2640 mm. og utseendet er noenlunde som
en 6-hjulet omnibuss, som vi kjenner fra Oslo. Vog
nene har 31 sitte- og 17 ståplasser. Hastigheten er
40 —45 km./tirae.
Fremdriften skjer ved en motor på 89 kW/750 V,
1400 omdr. Driften overføres til de 4 driftshjul.
Oversetning fra motor til hjul er 11,8 : 1. Motoren er
en serie-motor, og kontrolleren betjenes ved hjelp av
en pedal, som går tilbake i nullstilling når man slipper
den. Vognen har fot- og håndbremse. Motoren ligger
under gulvet.
Elektrisk drift av busser har vi vel ærlig talt tenkt
lite på, og de fleste har vel slått sig til ro med at
så lenge man ikke elektriserer jernbanene, kan det vel
heller ikke være tale om å elektrisere bussrutene.
Imidlertid har man i den aller siste tid i Amerika
og Europa begynt med trolley-busser. I hvilken ut
strekning det er skjedd har jeg ikke oversikt over,
men så vidt jeg kan forstå er saken i rask utvikling.
Strømtilførselen skjer gjennera 4 parallelle kontakt
ledninger i en innbyrdes avstand av 50 cm. 2 av
ledningene er positive, 2 negative. Der brukes et sett
for hver kjøreretnmg for å lette vognkryssingen. Led
ningene bæres av rørutliggere. Høiden over bakken er
5,3 m. Masteavstanden er på rett linje 28 ra. Vog
nenes to kontaktstenger er ved siden av hverandre og
parallelle.
Med stor interesse har jeg derfor lest en artikkel i
»i\.EG-Mitteilungen«, desemberheftet 1930. Artikkelen,
som er skrevet av A. Schiffer, direktør for Rheinisch-
Westfälisches Elektricitätswerk A/G, Essen, og heter
Oberleitungs Omnibuss Mettmann-Gruiten, har efter
min mening stor interesse for Elektroteknisk Tidsskrifts
lesere.
Artikkelen inneholder forøvrig en hel del detaljer,
som jeg imidlertid ikke finder det nødvendig å medta
her. Dessverre inneholder den intet om hvorfor man
er gått til dette forsøk. Heller ikke inneholder den
noe om de innvunne driftsresultater eller om den øko
nomiske side av saken.
Forfatteren skriver her om en bensin-omnibussrute
mellem Mettmann og Gruiten, hvor man den 26de
august f. ä. gikk over fra bensindrift til elektrisk drift
med kontaktledninger. Foreløbig må det betraktes som
et forsøk, og det er det første forsøk som man har
gjort i Tyskland.
Når jeg har henledet opmerksornheten på denne
sak, er det ikke fordi jeg har gjort mig op noen
begrunnet mening ora trolley-busser vil passe for våre
forhold eller ei dertil har jeg ikke studert spørs
målet tilstrekkelig, men det er fordi jeg mener det er
et spørsmål som må ha vår største opmerksomhet. Og
opriktig talt, jeg kan i øieblikket ikke innse at for
holdene ligger så meget bedre an for trolley-busser i
Amerika og i Tyskland enn i enkelte tilfelle hos oss.
Efter hvad jeg kan forstå er strekningen Mettmann-
Gruiten en strekning som ikke står tilbake for våre
veier hvad stigningsforhold og kurver angår. Linjen
er 5.77 km. Lang, kun 50 m. horisontal. Den største
stigning pä m °/oo er 39 m. Lang, en stigning på
103 °/oo er 75 m. og en stigning på 91 °/oo er 140 m.
lang. 13,5 % av stigningen ligger mellem 100 og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
