Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Borregård, 12. februar 1931.
Njaal L. Kolbenstvedt.
Av veikommunikasjonenes utviklings historie.
Innledning. Historikk.
Omnibussen.
Transportens første stadium.
Dampvognen.
Postiljongen.
Sporveiene.
1931, No. 19
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
importert bensin og olje med vår meget omskrevne
vannkraft og å bli kvitt ekshaustplagen, men det blir
også et spørsmål om å erstatte kostbar importert rul
lende materiell med praktisk talt helt norsk arbeide.
I ethvert fall må jeg ha lov å konkludere med, at
hvis man i Tyskland finner spørsmålet så viktig at man
ofrer mange penger til forsøk, så må det hos oss være
av så stor interesse at vi iallfall må ofre det vår største
opmerksomhet.
Det er nemlig ikke bare et spørsmål ora å erstatte
var med den største møje at dyrene kunde trekke sin
byrde henover landeveien.
Nedenstående artikkel er hentet fra «Transactions
of the South African Institute of Electrical Engineers»
og er gjengitt i forkortet form. Fra dette tidspunkt øket antallet av postiljonger
stadig, likesom også hastigheten øket, efterat disse be
fordringsmidler overtok postbefordringen. Hastigheten
gikk op fra 12 til 14 eng. mil i timen og man kunde
fullføre en reise fra Birmingham til London på 1 dag.
Artikkelen har spesiell referanse til engelske for
hold, samtidig som den dog i det vesentlige har almen
gyldig betydning og derfor har generell interesse.
Veiforholdene var imidlertid ytterst slette, idet vei
ene var slitt ut til dype skjæringer som undertiden lå
30 fot under det normale nivå og var så trange at kun
ett kjøretøi kunne passere ad gangen.
Det er ikke forfatterens mening å gå tilbake til be
fordringsmidlenes aller første historie, men det vil være
av interesse som en introduksjon å gi et kort resumé av
utviklingen av veikommunikasjonene for Englands ved
kommende.
Den interesse der knytter sig til studiet av förtiden
ligger ikke så meget i selve dette studium, men deri at
man av förtiden kan slutte sig til fremtidens utvikling.
Det neste trin i utviklingen var omnibussen og denne
var, som det ligger i den latinske benevnelse et kjøretøi
«for alle».
Det er en fundamental grunnsetning at ingen ting
står stille, enten er der fremgang eller tilbakegang.
Det er derfor av betydning å få et overblikk over de
omveltninger som har funnet sted både i förtiden og,
mere spesielt, i de siste decennier.
Den dukket op i Frankrike omkring 1662, men det
var først i 1829 at den første omnibuss blev innført i
London. Dette kjøretøi hadde plass for 12 passasjerer
innvendig, idet der ikke var noen utvendige seter før
noen år senere. Den 2-etasjes omnibus blev da innført
med plass for 6 passasjerer utvendig, med opstigning
på en loddrett stige. I året 1868 blev selskapet General
Omnibus Co. lanseret, hvilket like til denne dag er en
institusjon som er kjent for enhver londonner.
Ifølge historiske dokumenter bestod den første or
ganiserte befordringsmåte i trekkhester der hadde kløv
sadler på hver side for å befordre gods. Hestene var
koblet sammen i spann på omkring 20 og blev styrt av
en kusk der var bevebnet til tennene for å beskytte
sig og godset mot røvere som på denne tid brandskattet
alle landeveier.
Man kommer nu til en betydningsfull overgang i
ulvikligen, nemlig til den mekaniske transport
period e som tok sin begynnelse med den dampdrevne
vogn.
Selve veiene var intet annet enn mudrete stier, idet
de utmerkede veier der i sin tid var anlagt av romerne,
helt var forfalne på denne tid.
En heldig prøvetur blev gjort i London og det blev
påstått at vognen tok stigningene med en hurtighet av
10 eng. mil i timen —, en bemerkelsesverdig prestasjon,
men disse første prøver førte ikke til noe resultat, på
grunn av at lovgivningen forlangte at en mann skulde
løpe foran med et flagg for å varsle ankomsten av det
farlige kjøretøi.
Dette var det eneste transportmiddel inntil året 1550
da postiljongen dukket op. Denne bærer i England nav
net Coach, (hvilket navn stammer fra den franske
landsby «Kocs»).
Henimot midten av det 18. århundre bragte det sti
gende behov for kommunikasjonsmidler de såkalte
«Flying Coaches» på skueplassen. Dette befordrings
middel hadde nærmest likhet med en uhyre cellokasse
eg var i sin tid meget fashionabelt.
Disses begynnelse daterer sig fra slutten av det 19.
århundre og de første forsøk var ledsaget av mange
uhell og mange skuffelser. Sporveienes begynnelse i
England kan føres tilbake på en enkelt mann ved navn
George Train som la det første spor i Birkenhead og
senere i London.
3 hester var ialmindelighet forspent denne maskin,
men de var alle så langt borte fra vognen at det kun
272
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
