Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1931, No. 19
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Fremfor sporveien har kjøretrådbussen fordelen av
mindre anleggsomkostninger, idet skinnegangen faller
bort, større bevegelighet og således bedre tilpasnings
evne for gatetrafikken, hurtigere avvikling av trafik
ken, idet kjøretrådbussene kan kjøre direkte inn til
fortauget, og muligheten av å kunne beherske større
stigninger, idet den maksimale stigning for en sporvei
er ca. 100 pro mille, mens en kjøretrådbuss kan klare
en stigning på 120—150 pro mille.
Senere, i årene efter 1920, kom det spesielt med auto
mobilteknikkens fremgang ny fart i fremstillingen av
kjøretrådbussene, og en rekke anlegg blev satt i drift.
Spesielt kan nevnes anlegget i Groningen (Holland),
Hellerup-Jågersborg (Danmark) og Aubagne-Cuges les
Pins (Frankrike). Her hjemme har vi som bekjent et
anlegg i Drammen, og i England har kjøretrådbussene
funnet en overordentlig stor utbredelse.
Da det her dreier sig om levedyktige og sunde fore
tagender, vil kanskje en nærmere beskrivelse av syste
mets enkelte deler ha interesse.
Allerede i året 1901 blev det første anlegg med
skinneløse kjøretrådbusser satt i drift ved Kønigstein
i Sachsen, men systemet fant den gang ingen utbredelse,
fordi den tekniske utførelse var mangelfull, og fordi
veiene den gang ikke var egnet for den slags trafikk.
Kjøretrådanlegget består av 2 kjøretråder ophengt
over gatelegemet med en innbyrdes avstand av ca. 400
mm. Den ene tråd tjener strømtilførselen, den annen
Fig. 2.
282
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
