Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 20. 15. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fOOPkcal.
kWh
8
Varmekraft-utbygging.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1981, No, 20
anleggenes varmeforbruk og brennstoff-forbruk høit,
således at varmekraftenergien var betydelig kostbarere
enn vannkraftenergien. Denstore forskjell mellem disse
energipriser gav kompensasjon for økede transportutgif
ter for råstoffet og det ferdige produkt og andre merut
gifter og er den viktigste årsak til den internasjonale
storindustris interesse for den norske vannkraft. Situa
sjonen idag er den, at varmekraftanleggene har gjennom
gått en forbedringsprosess, som særlig ved storkraft
verker der dekker den vesentligste del av kraftbehovet,
har ført til en betydelig reduksjon av varme
forbruket pr. kWh. Fig. 8 viser varmeforbrukets
senkning i de siste 30 år. De inntegnede punkter er re
sultater som er opnådd i varig drift av storkraftverker.
Seiv når man ikke regner med så lave varmeforbruks
sifre for gjennomsnittet og i årsmiddel, så gir dog det
relative forløp i fig. 8 et korrekt billede av varmefor
brukets forbedring i de senere år. Denne er som bekjent
opnådd ved anvendelse av større trykk, temperatur og
vakuum, og ved en forbedring av virkningsgraden for
alle deler av varmekraftanlegget. En vesentlig andel i
forbedringen har dessuten økningen i kraftverkenes
størrelse og dampturbinenes materialtekniske og kon
struktive utvikling.
Varmeforbruk i kcal/kWh. i grunnlastverker.
Forbedring i varmeforbruket fra 1900 til 1930.
Parallelt med den betydelige senkning av brennstoff
utgiftene går en reduksjon av anleggsut
giftene, da såvel dampturbin som kjelprisen avtar
i vesentlig grad med stigende størrelse. Samtidig tillå
ter samkjøring av flere kraftverker en mindre reserve
enn tidligere og dermed en ytterligere reduksjon av an
leggsomkostningene. Som følge herav er anleggsutgif
tene for varmekraftverkene nu lavere enn før krigen.
forhold*). Hvor kraften må overføres fra kraftverket
til forbruksstedet, kommer til fremstillingsutgiftene ved
kraftstasjonen et tillegg av 6 til 12 kr./kW år ved
større anlegg og ved overføring over økonomisk bruk
bare distanser. Dertil kommer dessuten et krafttap på
6 til 10 %.
I Norge har man for tiden et forholdsvis stort antall
kraftverker, som er bygget i den kostbareste tid, og
som derfor har en meget høi kapitalbelastning, såfremt
der ikke er foretatt en betydelig nedskrivning av an
leggskapitalen. Derved blir fastsettelsen av strømpri
sen usikker, og for de anlegg som er belastet med for
høi rentebyrde er avsetningsmulighetene blitt så van
skelig at kun en mindre del av kraften utnyttes. Dette
virker som en bremse på utbygningen av nye anlegg,
tiltross for at disse som omtalt ovenfor, tildels kan ut
bygges meget billig. Man er således inntil videre nødt
til å regne med gjennemgående høiere kraftpriser enn
før krigen.
Ved senkningen i brennstofforbruket og anleggsut
giftene er den før krigen bestående betydelig prisfor
skjell mellem varmekraft- og vannkraftenergi blitt
sterkt redusert, og for flere under høikonjunkturen byg
gede anlegg er vannkraftenergien i virkeligheten kost
barere, når man regner med full forrentning og amorti
sasjon av den nedlagte kapital.
Den internasjonale stilling av varmekraftproduk
sjonen versus vannkraften har dermed fått stor betyd
ning for bedømmelsen av verdien av den norske vann
kraft og dens anvendelsesmulighet i fremtiden. Vi har
derfor i henhold til det mandat som er stillet oss ansett
det som nødvendig på en mest mulig uttømmende og
objektiv måte å gi en oversikt over varmekraftsitua
sjonen for tiden. Denne oversikt støttes på de i lite
raturen tilgjengelige opgaver, og på inntrykk og erfa
ringer samlet på en studiereise til Tyskland og Schweiz
i februar og mars 1929, og ved verdenskraftkonferan
sens forhandlinger i Berlin i 1930, samt på beregninger.
Sammenligner man varmekraftanleggenes utvikling
hermed, så finner man der den omvendte bevegelse.
Før krigen var anleggsprisen for varmekraftanlegg
forholdsvis høi, og i alle tilfelle større enn utbyg
ningsprisen for den norske vannkraft. Dertil var også
Undersøkelsen er i det vesentlige blitt innskrenket
til dampkraftanlegg for elektrisitetsforsynin
gen, idet sammenlignet med dampturbinen har alle andre
varmekraftmaskinei/ kun en helt underordnet betydning
for energiproduksjonen.
*) Selvfølgelig er varmekraftanleggene heller ikke
uavhengig av lokale forhold. Hensynet til kulltranspor
ten nødvendiggjør ved utnyttelsen av fattige kullsorter
(brunkull) at kraftverkene bygges i nærheten av gru
bene. Kjølevannsforsyningen for kondensatorene kan
være avgjørende for et kraftverks plasering langs en
elv o.s.v.
Dieselmaskiner finner i Mellem- og Vesteuropa kun
anvendelse i toppkraftanlegg der i samarbeide med
damp- eller vannkraftanlegg har forholdsvis kort drifts-
Fig. 8.
296
/O r r
§ \
I V
6 ~t~~
5 >1
+ K^—
2
0 Å*
1900 tSK) 1970 1950
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
