Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 20. 15. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ji i
s.*. i
verker og ved industrielle kraftvarmeanlegg.
A. Damphirbinkraftverker med kondensasjon. Døgnbelastning i Oslo (19. desember 1929).
Grufinlastverker.
No. 20, 1981 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
tid. Selvstendige dieselkraftanlegg kan kun bygges i de
land som får oljen til lav pris, men ikke i Vest- og
mellemeuropa hvor varmeprisen for oljen förtiden er
det 2—3 dobbelte av varmeprisen for kull. Undtatt her
frå er små dieselmaskinanlegg som kan få betydning
på steder hvor det er umulig eller forbundet med for
store overføringsomkostninger å fremføre vannkraft
eller varmekraftenergi.
skjellige storbyer, i hvilke strømforsyningen baseres
på dampanlegg, se fig. 9, og vesentlig ugunstigere enn
i norske byer, fig. 10, hvor den lave strømpris for det
borgerlige behov og den faste årspris pr.kW bevirker
en forholdsvis stor nattbelastning, som utnyttes til
varmtvannstilberedning og dels til opvarmning.
Gasskraftmaskinen finner vesentlig anvendelse i
smelteverker til utnyttelse av spillgasser fra masovner,
Siemens Martin-ovner og koksovner, og tjener her til
kompresjon av bedriftenes pressluftbehov. I sjeldnere
tilfelle, og særlig for mindre anlegg, anvendes gass
maskinen i forbindelse med forgasning i generatorer,
for brennstoffer med lav brennverdi, for kompressor
eller dynamodrift.
Detaljundersøkelsen ang. varmekraftanlegg er sam
menstillet i bilaget til foreliggende utredning, og er inn
delt i følgende hovedavsnitt:
I. De varmetekniske grunnlag for energiproduksjonen
i rene dampkraftverker (med kondensasjonsmaski
ner) og i industrielle kraftvarmeanlegg (med ma-
skiner som arbeider med mottrykk eller damputtak).
11, Varmeøkonomiske forbedringer ved dampturbiner,
stempeldampmaskiner, dampkjeler og dieselmaski-
111. Anleggsutgifter og driftsutgifter ved rene kraft-
Vi gir i det følgende en kortfattet oversikt over de
viktigste resultater av denne undersøkelse, særlig med
henblikk på siste avsnitt.
Ener gif remstillingen ved damp kon
sentreres i stigende grad i store dampturbinkraftverker
som ikke har noen annen opgave enn å fremstille elek
trisk energi. I denne henseende viser dampkraftverker
den samme utvikling som vannkraftanleggene, idet
energien gjennemgående blir betydelig billigere og mere
uavhengig av svingninger i belastningen ved store enn
ved små kaftanlegg, tiltross for at de store som re
gel får større utgifter til fjernledninger. Storkraft
verker med damp vil neppe noensinne få betydning for
Norge, men de varmeøkonomiske grunnlag er av ve
sentlig interesse ved bedømmelsen av mulighetene for
den storindustrielle kraftforsyning.
Ved grunnlastverker veier brennstoffutgiftene mest;
ved toppkraftverker er de faste utgifter, forårsaket av
anleggsomkostningene, avgjørende. Det er derfor be
rettiget å utstyre verker for grunnbelastning med alle
varmetekniske forberedninger. Særlig i Amerika finnes
der slike anlegg, som arbeider med en meget høi belast
ningsfaktor.
Produksjonsprisen per kWh, er ved grunnlastverker
vesentlig avhengig av kullprisen, og det viser sig at
man bør gå lengere med hensyn tiL varmetekniske for
bedringer jo høiere kullprisen ligger, mens derimot ut
nyttelsen av meget billige kull kan skje på økonomisk
basis ved mindre fullkomment utstyrte anlegg med til
svarende lavere anleggspris. De tyske kraftverker ar
beider dels med brunkull, varmepris ca. 0,1 øre/1000
kcal, og dels med stenkull, varmepris ca. 0,3 øre/1000
kcal. De billigste anleggs- og driftsutgifter har man
således ved kraftverker som er bygget i umiddelbar
nærhet av brunnkullgrubene, og som forbrenner rå
brunkull (vanninnhold ca. 50 %) uten förutgående op
beredning. De største kraftanlegg i brunkulldistriktet,
såvel offentlige som de til den private storindustri knyt-
For driftsforholdene og økonomien av disse kraft
verker er den årlige utnyttelse av de installerte drifts
midler avgjørende, og en opdeling i grunn- og toppbe
lastning efter brukstiden gir sig av sig seiv. De gun
stigste driftsforhold har man ved kraftverker som tje
ner til forsyning av industrielle anlegg som arbeider
med døgnbelastning, de ugunstigste forhold ved storby
kraftverker med forholdsvis liten industriell belastning,
ved hvilke der optrær meget store toppbelastninger som
har tilfølge at en større del av den installerte maskin
ydelse kun har en meget ringe årlig utnyttelse. For
holdene er i så måte omtrent de samme i verdens for-
Fig. 9.
Døgnbelastning i storbyer, som forsynes fra varme
kraftverker (Berlin, London, Paris, Chicago).
£> FiS tO
Fig. 10.
297
/OO /<oo
py. [\ Set
tet fl q r\ / \
80 fa K I >.£ o
jB£XL/*f\. /I fu \ j ®SL ° \
I ~wr\\
Ä
M
A 7
O I I II o\
O Ml. 8 /6 2V o /iL 8 /& Z¥
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
