Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 20. 15. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tabell 8 .
Dampbehov i Tenkelig energiprod
tonn/h kW
10.000
Papirfabrikker 150
3.200
19.000
9.000
1.500
Meierier 50
Totalt 42.700
Formann.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
1931, No. 20
vannkraft, må man være opmerksom på at kWårs-prisen
for vannkraft for industrielt forbruk ofte ikke bereg
nes efter leverte kWh men på grunnlag av belastnings
toppen under forbrukstiden, eller gjennemsnittsverdien
av flere, f. eks. 6 belastningstopper. Beregningen for
dampkraftanlegg forutsetter derimot ved de antatte
brennstoffutgifter en effektiv utnyttelse av
det til brukstiden svarende antall kWh.
byer, kan der tenkes en mulighet for å øke den på
denne måte produserte energimengde noe. Men man ser
i hvert fall av de opgitte tall, at industrielle kraftan
legg ikke vil spille en større rolle i landets totale kraft
forsyning, sammenlignet med vannkraftanlegg, men de
kan for enkelte industrielle anlegg som er mindre gun
stig stillet m. h. til vannkraft, og dermed indirekte også
for landet, bli av økonomisk betydning.
Det består i en henseende en vanskelighet ved disse
anlegg, nemlig spørsmålet om reserve. Sålenge mot
trykkskraftanlegget arbeider parallelt med et annet
kraftanlegg, kan dette parallellt arbeidende anlegg
danne reserve. Er dette ikke tilfelle, d.v.s. er bedriften
helt avhengig av sitt eget mottrykksanlegg, vil drifts
sikkerheten kreve at der som reserve opstilles et av
anleggets värmebehov uavhengig maskinanlegg, for
trinsvis en kondensasjonsdampmaskin, hvormed an
leggsutgifter og de faste utgifter stiger tilsvarende,
eller at man har avtale med et elektrisitetsverk om le
vering av reservekraft.
Konklusjon.
De foretatte undersøkelser og beregninger viser at
intet større varmekraftanlegg direkte kan konkurrere
med vannkraft i den almindelige eller storindustrielle
kraftforsyning her i landet. Det er kun ved visse fa
brikkanlegg som samtidig trenger betydelige varme
mengder i fabrikasjonen, at der kan fremstilles varme
kraftenergi til konkurrerende priser. Den hittil forelig
gende erfaring viser at disse industrielle bedrifter for
såvidt de ikke disponerer over egen vannkraft, i almin
delighet foretrekker å kjøpe energi fra elektrisitetsver
ker, seiv om prisen stiller sig noe høiere enn ved byg
ning av eget varmekraftanlegg. Årsaken hertil kan
være den at man dermed undgår større kapitalutlegg,
og at man ved leie av kraft fra et elektrisitetsverk er
sikret reserve.
Kombinerte kraft-varmeanlegg har i de sist forløpne
år fått en stor utbredelse, særlig i de land som i
overveiende grad er henvist til varmekraft-energi, og
også i Norge er enkelte anlegg kommet til utføreise.
Industrielle kraftanlegg som er basert på et samti
dig varmeforbruk, vil i Norge aldri få betydning for
kraftfremstillingen i større omfang, da de er avhengig
av og begrenset ved industriens värmebehov. For å få
en viss orientering over den kraftmengde som man
kunde tenke sig produsert i Norge, med det forhånden
værende industrielle opvarmningsbehov, gjengis noen
tallverdier som er beregnet på grunnlag av opgaver
meddelt av Norsk Dampkjelforening i Oslo.
Man må dog regne med at enkelte industrielle an
legg vil ta spørsmålet om egen kraftforsyning under
alvorlig overveielse, når forhåndenværende kontrakter
utløper, eller kjelanleggene trenger en förnyelse. Ved
bedrifter av nevnte art er som påvist mulighetene for
en forholdsvis meget fordelaktig kraftforsyning tilste
de, og elektrisitetsverkene bør ha sin opmerksomhet
henvendt på dette ved fastsettelse av tariffer for den in
dustrielle kraftforsyning, og søke disse bedre avpasset
efter behovet og konkurranseforholdene, og således at
der ikke opstår et misforhold i kraftprisen mellem de
forskjellige forbrukskategorier.
Nuvcerende dampforbmk ved norske varmeforbrukende
fabrikker i tonn/time og ienkelige energiproduksjon i kIV. Sammenlignet med situasjonen før krigen er det re
lative forhold mellem prisen på vannkraft og dampkraft,
internasjonalt sett, vesentlig forskjøvet. Om enn en di
rekte konkurranse med varmekraft her i landet stort sett
ennu ikke er å frykte, er det dog et ganske alvorlig var
sko, at den tldligere så betydelige prisforskjell mellem
varmekraft og vannkraft er i den grad redusert som
tilfelle er.
Sulfat-papirfabrikker 45
Sulfit-papirfabrikker 340
Diverse fabrikker 200
For utviklingen av vår vannkraftindustri som i
alt vesentlig er henvist til eksport av sine produkter,
og således helt underlagt den internasjonale konkurranse
blir dette forhold av enda alvorligere art. Det store
forsprang vår vannkraft en gahg hadde m. h. t. kraft
prisen, er ikke lenger tilstede, og en videre utvikling vi]
være avhengig av at der tilståes lettelser for produk
sjonen. Seiv om det er sannsynlig at vannkraftens verdi
p. gr. av dens uuttømmelighet vil øke når en gang i
fremtiden kullsituasjonen blir ugunstigere, er dog si
tuasjonen for øieblikket den at vannkraften ikke mere
tåler ekstra belastninger av noen art. Der kan endog
bli spørsmål som i enkelte land om å gi særlige
lettelser for nye industrielle bedrifter som vil nyttig
gjøre sig vår vannkraft.
Det samlede dampbehov i den norske papir- og cel
luloseindustri utgjør for tiden ca. 530 tonn/h, hvormed
der kan tenkes fremstillet en samlet kraftmengde av
ca. 32.000 kW. Herav er hittil kun installert varme
kraftmaskiner for ca. 7.000 kW, heri iberegnet et 3000
kW anlegg med 24 at. damptrykk. Landets samlede
varmeforbrukende industri forøvrig har et dampbehov
som tilnærmet kan anslåes til 250 tonn/h. Hermed kan
der tenkes fremstillet ca. 10.000 kW., hvorav omtrent
halvdelen er i drift.
Ved samarbeide mellem energiforbrukende industri
bedrifter og varmeforbrukende anlegg (f. eks. badean
stalter m. m.) til en felles kraft- og varmeforsyning, og
ved kombinasjon av kraftfremstilling med fjernopvarm
ning av offentlige bygninger og beboelseshus i større
Oslo i juni 1931.
N. Traaholt. A. Wotzinger. T. H. Aspesirand. L. Holst.
303
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
