Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NL 21 OSLO 25. JULI 1931 44. AARG.
InnPiold:
Elektrisitetens historie
Av ingeniør Halfdan Steen-Hansen,
Elektrisitetsverkers
Norske Förening.
Organ for: ’T* *Tr Utgiver:
Norsk Elektroteknisk Förening |H I I Norske Elektrisitetsverker:
Norske Elektrisitetsverkers Förening * • -1- • -1- • Kronfrinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening Norske Elektrisitetsverk»! Forbnino
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10.00 halvärlig, iberegnel postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13. 00 halvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. —Annons e p r i s; Pr. enhetsrute 42 mm. bred, 31 mm.
hai: Iste side av omslaget kr. 10. 00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Elektrisitelens historie inntil midten av det 19. århundre. Av ingeniør Halfdan Steen-Hansen. Driftsulykker. 50 års jubi
leum. Kataloger, prislister etc. N. E. F. Kobber- og oljenotering.
Skrevet i anledning av hundreårs-jubileet for Michael Faradays opdagelse av den elektromagnetiske induksjon,
29. august 1831.
Faradays opdagelse av den elektromagnetiske induk
sjon for 100 år siden er en av historiens mest epoke
gjørende begivenheter. I dette naturfenomen har men
neskene funnet et middel til å beherske elektrisk energi
i så stor målestokk og for så mange materielle og kul
turelle formål at hele vår tilværelse er preget derav.
De viste også at rav efter gnidning kunne tiltrekke
lette gjenstander som strå og hår. Fønikerne bragte
magnetsten og rav til middelhavslandene for tuskhan
del og gjøglerne hadde i disse materialer midler til å
mystifisere sine tilskuere.
Tiltrekningskraften blev forklart ved at stoffene
hadde et indre liv, en sjel.
Opdagelsen av den elektromagnetiske induksjon har
endog bragt med sig en ny erkjennelse av den fysiske
verdens krefter og opbygging, betegnet ved elektrone
nes elektromagnetiske natur.
I mange lærebøker finnes anført at navnet «magnet»
skriver sig fra byen Magnesia i Lilleasia eller fra den
kretiske hyrde Magnus med jernnagler i skoene og jern
spiss på staven som blev magnetiske når hyrden gikk
over fjell av magnetjernsten. Efterat betegnelsene
«Herkulesstenen» og «den lydiske sten» hadde vært be
nyttet i flere hundre år innførte Plinius navnet «mag
net» i det første århundre e. Kr. og sannsynligheten ta
ler for at det er utledet av «magisk sten» og ikke
av navnet på en by eller en person.*)
Den elektromagnetiske induksjon ligger til grunn
for generatoren og transformatoren og dermed den sam
lede elektrisitetsforsyning. Den har skapt motoren, te
legrafen, telefonen, røntgenteknikken, radioteknikken,
elektrokjemien og de fleste andre elektriske systemer
og apparater som særpreger vår tid. Seiv automobilen,
flyvemaskinen og undervannsbåten vilde være hjelpelø
se uten induksjonen, som bl. a. gir dem gnisten for
motortenningen.
Betegnelsen «elektrisitet» er avledet av det greske
ord for rav, «elektron».
Elektrisiteten i medisinens tjeneste er også et pro
dukt av induksjonsvirkningen.
Den første sikre beretning om elektrisitet stammer
fra en av de syv vise, den greske filosof Tha 1 e s av
Mil e t, år 600 f. Kr. Senere omtales både magnetisme
og elektrisitet av Sokrates, Platon, Aristoteles, Lukre
tius og Plutark. Herved er vi nådd inn i det annet år
hundre e. Kr. Det var da kjent at magneten har to
poler, at ensbenevnte poler frastøter hinannen og at
uensbenevnte tiltrekker hinannen. Egypternes beteg
nelse for polene var «Typhon» og «Horus» (frastøtning
og tiltrekning).
Før Faradays virksomhet omtales nærmere kan det
være av interesse å kaste et blikk tilbake for å stille
hans arbeider i det rette historiske perspektiv.
Da elektrisitet opstår ved enhver bevegelse som for
årsaker friksjon har menneskene alltid frembragt den,
men da sanseorganene er mindre lett mottagelige for
inntrykk av fenomenet hengikk årtusener før det blev
opdaget.
Ifølge overleveringer skal den naturlige magnetjern
sten ha vært kjent og anvendt som kompass i Kina for
4000 år siden og frembragte selvfølgelig elektriske
strømmer ved induksjon i ledende stoffer som var i
nærheten, dog uten at dette blev bemerket.
*) Der henvises til den interessante historiske ut
redning av prof. dr. Richard Hennig «Ein Zusammen
hang zwischen der Magnetberg-Fabel und der Kenntnis
des Kompasses». Archiv fiir Kulturgeschichte 1930
pag. 350—369.
Oldtidens greske filosofer grunnet meget over mag
netstenenes tiltrekningskraft på hinannen og på jern.
i korte trekk inntil midten av det 19. århundre.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
305
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
