Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 21
at jorden var en magnet. En annen iakttagelse av in
teresse var at hver del av en magnet som blev brukket
i flere stykker blev en selvstendig magnet.
Kompasset blev innført fra Kina over Arabien til
middelhavslandene i det tolvte århundre, som en magnet
på et trestykke flytende i en skål med vann. Det blev
besunget av den franske poet Guyot de Provins
i 1190 og beskrevet av araberen Bai 1 a k i 1242.
Før vi går over til Gilberts elektriske arbeider skal
der gis en kort oversikt over den videre utvikling på
magnetismens område.
Deklinasjonen nevntes i et kinesisk skrift i det 11.
årh. og Columbus bemerket dens variasjoner på
forskjellige steder under sin atlanterhavsreise i 1492.
Inklinasjonen påvistes noe senere av Robert Nor
man og Georg Hartmann. Svensken Olaus
Magnus trodde at der lå et magnetisk fjell ved nord
polen som rettet nålen, oprinnelig en gresk fabel. Co
lumbus antok at nordstjernen virket tiltrekkende på nå
len. Andre forklarte avvikelsen ved at der lå to store
magneter inne i jorden. Imidlertid blev deklinasjonen
og inklinasjonen så vidt godt målt på ulike steder at
kompasset blev et nyttig hjelpemiddel for sjøfarerne.
Gellibrand la merke til deklinasjonens periodi
ske forandringer og Ha 11 e y utarbeidet et deklina
sjonskart i 1683. I 1768 utga Wilke et inklinasjons
kart.
Den norske professor Christoffer Hansteen
(1784—1873) innledet et nytt kapitel i jordmagnetis
mens historie ved en systematisk bearbeidelse av det
materiale som forelå. I 1819 utgav Hansteen et helt
magnetisk atlas omfattende observasjoner gjennem
200 år. Senere offentliggjorde han sin berømte bok og
gjorde herved Kristiania til hovedsetet for den jordmag
netiske videnskap. I 1815 bygget han det første obser
vatorium i Kristiania.
Hansteen foretok flere ekspedisjoner bl. a. til Asia
og utvidet herved kjennskapet til jordmagnetismen i
vesentlig grad. De magnetiske krefters størrelse på for
skjellige steder var også gjenstand for hans gransk
ning. Blandt de betydeligste samtidige kan nevnes Gauss,
Weber og Humbolt.
Roald Amundsen nådde den magnetiske nord
pol i 1903 og Shackleton den magnetiske sydpol i
1909.
Fridtjof Nansen har også som bekjent inn
lagt sig betydelige fortjenester ved sine jordmagnetiske
undersøkelser, likeledes professorene Birkeland,
St ør me r} Vegard og Sæland.
En særstilling i arbeidet for å klarlegge magnetis
mens natur inntar franskmannen Charles Augu
stin Coulomb (1736—1806), idet han fremkom med
den første plausible teori. Den gikk ut på at der i et
jernstykkes molekyler under magnetiseringen foregår
en adskillelse av et nordmagnetisk og et sydmagnetisk
fluidum. Herved får hver enkelt molekyl karakter av
en magnet med to poler. Den kraft hvormed molekylene
motsetter sig adskillelsen benevnte Coulomb «koersitiv
kraften» og fant at denne var meget forskjellig i for
skjellige stoffer, langt mindre i jern enn i stål. Grun
nen til at stål blir permanent magnetisk er at den sterke
koersitivkraft motsetter sig molekylenes forandring til
nøitral tilstand langt sterkere enn i jern.
Nu kom imidlertid en forsker som skulde bringe både
magnetismen og elektrisiteten inn i videnskapelige spor.
Det var William Gilbert (1540—1603), dronning
Elisabeths og James Fs berømte livlæge og president
for det engelske lægeakademi. Hans klassiske bok «De
Magnete» som utkom i 1600 inneholder et veld av nye
kjensgjerninger bygget på arbeider gjennem 17 år. Teorien om fluidet blev forlatt i favør av en annen
teori fremsatt i 1797 av den eminente irske kjemiker
Richard Kirwan, senere nøiere utformet av O h m,
Ifølge denne teori er alle molekyler små magneter med
hver sin nordpol og sydpol. Er stoffet uten ytre mag
netisk virkning ligger molekylene med sine nordpoler
og sydpoler mot hinannen og ophever derved sine virk
ninger utad. Ved magnetisering vender molekylene sig
så alle ensbenevnte poler peker i samme retning, hvor
ved kreftene adderes. Herved opstår en utad virkende
magnet hvis virkning tiltar fra en nøitral sone i midten.
Først og fremst påviste Gilbert at jorden er en stor
magnet med nordpol og sydpol, og med en magnetisk
ekvator. Dette demonstrerte han ved en modell av jor
den i form av en magnetisert stålkule, den bekjente
«Terrella». En magnetnål innstillet sig på Terrellaens
overflate som et kompass på jordoverflaten. Deklina
sjonens og inklinasjonens varierende verdier kunde også
vises til en viss grad.
En jernstang rettet mot den magnetiske nordpol blev
til en magnet med sydpol nederst og nordpol øverst.
Stangen forholdt sig på samme måte som når den blev
nærmet til en stålmagnet. Dette bekreftet ytterligere
Koersitivkraften antar herved en noe annen betyd
ning enn under fluid-teorien, idet den betegner moleky-
William Gilbert (1540—1603).
(Fra filmen sDas Hohehed der Krafu.)
306
. - -;|8 ?Jf ’ kl
tøs9sliS
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
