Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 21, 1981 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Senere blev de elektrostatiske fenomener gransket
av bl. a. Cavendish, Volta og Faraday. Den siste inn
førte de elektriske kraftlinjer som et ypperlig hjelpe
middel.
Den første som opdaget en sådan kilde var den ita
lienske kirurg Luigi Galvani (1745—1798), eller
var det fru Galvani ? Som omhyggelig ektefelle flådde
kirurgen froskeskrotter på sitt laboratorium for suppe
til sin syke kone. Den store dag 30. aug. 1791 lå flådde
froskelår på en tin-tallerken i laboratoriet, mens en as
sistent dreiet på en elektrisermaskin. En annen satte
samtidig spissen av sin dissekerkniv bort i en blottet
froskelårnerve og lårene gjorde øieblikkelig krampe
trekninger. Fru Galvani som var tilstede, antageligvis
for å hente froskene for kokning i kjøkkenet, gjorde
sin mann opmerksom på de merkelige rykninger og han
tok fatt på å undersøke saken.
I 1750 uttalte Franklin at skyene var ladet med
elektrisitet, fremherskende negativ, og at bygninger
måtte kunne beskyttes mot lynnedslag ved jordledede
metallstenger. I 1752 beviste han klart at skyene var
elektrisk ladet ved å sette op sin drage og trekke gnister
fra en nøkkel knyttet til den våte snor. Året efter
monterte Franklin en lynavleder på sitt hus, den første
elektriske anordning av virkelig praktisk betydning.
Elektroteknikken begynte således å anta sine første kon
turer for 180 år siden.
Et lår blev bragt ut i fri luft og rykket til når
det lynte. Så blev det hengt op på et balkonggitter
av jem i en kobbertråd som gikk gjennem en nerve. Ved
en ren tilfeldighet kom låret i berøring med jerngitte
ret, det sies ved et lykkelig vindpust, og igjen frem
kom der rykninger, altså uten ytre påvirkning fra elek
trisermaskinen eller lynet. Den første kjemisk virkende
strømkilde var dannet ved berøring mellem jernet og
kobberet med de fuktige froskeben som mellemledd.
Rykningene fremkom ved fysiologisk virkning på ner
vene hvorved froskebenene optrådte som et slags elek
trometer.
Det som nu var kjent måtte utformes og bearbeides,
måleinstrumenter utvikles og lover fastlegges.
Abbed Nollet konstruerte et elektroskop med
kulependler ved hvis utslag elektriske ladningers styrke
kunne måles og Canton, Cavallo, Volta og
Bennett utviklet instrumentet videre.
Coulomb opfant i 1785 sin særdeles følsomme sno
vekt, en nål ophengt i en tråd. Dette apparat benyttet
han ved utvikling av sin lov:
«Den kraft hvormed to like store elektrisitetsmeng
der virker på hinnannen er omvendt proposjonal med
kvadratet av avstanden mellem dem.» Enn videre:
«Kraften er proposjonal med ladningenes størrelse».
Galvani forstod ingen ting av det hele. Han antok
at strømmen fremkom ved dyrisk elektrisitet og at me
tallene bare virket som ledere for denne. Han kunde
ikke gi noensomhelst forklaring da han var ukyndig
som fysiker. Det var dog ikke så underlig at tanken
om dyrisk elektrisitet fremkom hos Galvani, da den
elektriske fisk, rokken, på den tid vakte stor opmerk
somhet i Italia.
Den elektrostatiske enhet bestemtes av Coulomb til
å være den ladning som virker på en like stor ladning
med en kraft av én dyn i en avstand av en centimeter.
Hans studier over elektrisitetens fordeling på over
flater av legemer med forskjellig form er helt klassiske.
Inntil 1791 hadde videnskapen utelukkende beskjef
tiget sig med statisk elektrisitet. En kilde for kontinu
erlig strøm var ukjent.
Elektrisk mølle
Luigi Galvani (1745—1798).
Elektrisk vind.
309
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
