Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hertil gjorde han følgende viktige tilføielse:
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 21
blev hans viktigste hjelpemiddel. (Det var han som
først sammensatte flere flasker til et batteri.)
triske, men berører et uelektrisk legeme et elektrisk
blir det seiv elektrisk og derfor frastøtt».
Franklin tok straks avstand fra Dufays antagelse
om de to slags elektrisitet og fremsatte teorien om én
slags elektrisitet med to tilstander, og dette vakte ren
sensasjon i Europas videnskapelig kretser.
«Der er to arter elektrisitet, glasselektrisitet og
lakkelektrisitet, som jeg vil kalle dem. De opstår hver
for sig i hver sin stoffgruppe. Mellem ensbenevnt elek
trisitet er der frastøtning mellem uensbenevnt tiltrek
ning.»
Teorien går ut på følgende: Når to legemer gnis
mot hinannen blir de elektriske ved at det ene avgir
elektrisitet til det annet. Det avgivende legeme blir
«negativ» og det annet «positiv» elektrisk ( og -|-).
Teorien om de to arter elektrisitet blev, som vi skal
se, noen år efter forlatt av Franklin som gikk over til
en art med to tilstander.
Franskmannen Desagulier innførte benevnel
sene «konduktor» og «isolator» og betegnet klart for
skjellen ved å si: «Berøres en konduktor taper den straks
all sin elektrisitet. Berøres en isolator taper den elek
trisitet bare i berøringsflaten».
Omkring midten ay det 18. århundre undergikk elek
trisermaskinen betydelige forbedringer. Svovelkulen
blev først erstattet med en glasscylinder og derpå med
en glasskive. Amalgamerte friksjonsputer og isolerte
konduktorer innførtes. Abbed Nollet var den le
dende på dette område.
Den neste epoke betegnes ved kondensatoren «Leyd
nerflasken» som blev opfunnet i 1745 av vo n Kle i s t
i Pommern og et par måneder senere av Musschen
broek i Holland, uavhengig av von Kleist. Til å be
gynne med var flasken fylt med vann, men dette blev
forlatt av Bevis og Watson som innførte det inn
vendige og utvendige tinfolium-belegg.
Disse betegnelser er meget treffende, idet de gir ut
trykk for at like store motsatte mengder elektrisitet
ophever hinannens virkninger.
Ved et pendelapparat kunde Franklin påvise både
Leydnerflaskens og atmosfærens positive og negative
elektriske tilstander. Han fikk således pendelen til å
svinge frem og tilbake mellem flaskens ytre belegg og
en ledning som var forbundet med dens indre belegg.
Ved sammensetning av flere flasker til et batteri
som ladedes fra en elektrisermaskin kunde der trekkes
opp til en meter lange gnister og betydelige elektrisi
tetsmengder kunde opbevares i lang tid.
Med en strikkepinn trakk Franklin den elektriske lad
ning ut av en metallkule på en fots avstand og slukket
et lys ved «elektrisk vind» fra en metallspiss på kulen.
Vinden opstod ved at luftpartikler som berørte spissen
blev ladet med elektrisitet og derved frastøtt. Den
roterende «elektriske mølle» arbeider efter dette prin
sipp, idet reaksjonen av den strømmende luft fra møl
lens trådspisser setter systemet i dreiende bevegelse.
Den elektriske vind ledsages av en lysende strømning
som kan sees i et mørkt rum. Både den nevnte pendel
og møllen er i virkeligheten elektriske motorer.
Nu forelå kjensgjerninger og apparater som gjorde
det mulig for Benjamin Franklin (1706—1790)
å kaste nytt lys over de elektriske fenomener. Enhver
vet at han er opfinneren av lynavlederen, men denne
enkelte ydelse synes å ha fanget fantasien i den grad
at hans øvrige likeså viktige eller viktigere arbeider er
blitt stillet i skyggen.
•Franklin begynte sin virksomhet som elektrisk gran
sker i 1745. Leydnerflasken fremkom samme år og den
Forsøk med LeydneiflasVen i 1745. Benjamin Franklin_(i 706—1790),
308
. - ‘ ;.- .J ”.^.A; : - _‘- :’• •. ~* ’ .1
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
