Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den 21. juli 1920, 21 år efter opfinnelsen av Volta-
No. 21, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
plate som var forbundet med dets utslagsblader og ef
ter at den øverste løse plate (som lå isolert på den faste)
og zink-kobberstangen blev fjernet gav elektroskopet ut
slag.
Søilen består av en rekke skiver av to forskjellige
metaller lagt sammen og adskilt med fuktige mellem
lag av f. eks. papp eller lær. Senere bygget Volta ele
menter med kobber og zink nedsatt i saltopløsning i
glassbeholdere. Med sitt elektroskop påviste han berø
ringsspenningene mellem de forskjellige metaller og
opsatte den kjente «spenningsrekke». Han innførte be
tegnelsen «elektromotorisk kraft» og påviste såvel stør
relsen og retningen av denne kraft mellem forskjellige
metaller. . 1 ’
Volta påviste på denne måte at det ene av to me
taller blev positiv og det annet negativ elektrisk og at
spenningsforskjellen mellem dem var avhengig av de
anvendte metaller. På grunnlag av disse fine målinger
kunde spenningsrekken bestemmes og det var da lett
å velge de mest fordelaktige metaller for elementene i
søilen og for de senere begerelementer.
I 1820, like efter Ørsteds påvisning av elektromag
netismen, bygget Volta en telegraf med en ledning og
en magnetnål for hver bokstav og for hvert tall.
Med Volta åpnet der sig nye muligheter og frem
skrittene fulgte slag i slag.
Engelskmennene Carlisle og Nicholson op
daget elektrolysefenomenet ved å lede strøm gjennem
en vanndråpe som spaltet sig i vannstoff og surstoff.
Tyskeren Ritter opsamlet de to gasser hver for sig
fra hver sin pol. (Allerede i 1789 hadde to hollandske
forskere bemerket spaltning av vann ved en elektrisk
utladning).
Ritter bygget også «ladningssøilen», et sekundært
element (en akkumulator) som efter ladning med Volta
søilen blev et selvstendig element om enn av kort varig
het. Den bestod av sølvskiver med fuktige mellemlag.
Sir Humprey Davis dannet den første noen
lunde stabile lysbue i 1801 og en jevnere og sterkere i
1812 ved hjelp av 2000 elementer. I 1801 (eller 1802)
frembragte han lys ved glødning av en platinatråd.
Davy fremstillet kalium og natrium ad elektrisk vei.
En ny teknikk, elektrokjemien, tok sin begynnelse. (Så
tidlig som i 1780 utvant Baccaria litt zink ved å la
en elektrisk gnist slå over mellem to stykker zink-kalk).
I 1801 demonstrerte Volta sine opfinnelser for Na
poleon i det franske akademi, hvorefter han tildeltes en
gullmedalje, æreslegionens kors og «Couronne de Fer»
og utnevntes til Consul av Italien samt greve og senator
av Lombardiet.
Voltas vidt omfattende arbeider er samlet i verkene
«Le Opera di Alessandro Volta» og «Raccolta Voltiana». I 1821 opfant den tyske fysiker Seebeck en ny
strømgenerator, det elektrotermiske element. Han op
daget at der opstår en elektromotorisk kraft mellem to
metaller når berøringsflatene opvarmes. Ved å sam
menlodde en rekke staver, awekslende av forskjellige
metaller, fåes et elektrisk batteri når annethvert lodde
sted opvarmes.
Det kan være av interesse å gi en beretning om
hvorledes berøringselektrisiteten blev opdaget: Som
nevnt trodde Galvani at elektrisiteten skrev sig fra
frosken og at metallene bare tjente som ledere. At
frosken beveget sig sterkere når den bøile hvormed han
berørte den bestod av to metaller istedenfor ett tilla han
ingen betydning. Da Volta optok saken blev han snart
klar over det rette forhold.
Spenningen blir størst mellem vismut og antimon og
en legering av vismut og antimon. Apparatet kan imid
lertid ikke frembringe større energimengder med rime
lige omkostninger og anvendes mest for videnskapelige
målinger.
Han la et stykke stanniol på tungespissen og en sølv
mynt lenger inne. De to metallstykker blev så forbundet
med en leder, hvorpå der opstod en syrlig smak på tun
gespissen. Ved å la stanniolstykket og sølvmynten bytte
plass føltes en bitter (alkalisk) smak. Ved spaltning
av vannet i munnen dannet der sig syre ved den positive
og base ved den negative pol som fremkom.
Tiden var full av spenning og forventning. Den
elektriske videnskap fikk for hvert år fastere grunn å
bygge på. Vi står foran de epokegjørende elektro-mag
netiske opdagelser av Ørsted, Faraday, Ampére og
Maxwell med Faraday som den ruvende personlighet.
Derpå la han de to forskjellige metaller adskilt på
et stykke fuktig papir og konstaterte også da at der
opstod en elektrisk strøm. Herved var antagelsen om
den dyriske elektrisitet motbevist.
I 1812 uttalte den danske professor Hans Chri
stian Ørsted (1777—1851) sin overbevisning om
at elektrisitet og magnetisme stod hinannen nær. Som
støtte herfor kunne han henvise til at magnetnålen blev
urolig når det lynte, ja den kunde bli helt ommagneti
sert ved lynets virkning.
For å påvise de svake spenninger benyttet Volta sitt
kondensasjonselektroskop, hvis konstruksjon finnes be
skrevet i våre lærebøker. Der blev f. eks. satt en stang
av serie-forbundet zink og kobber mot apparatets faste
Volta demonstrerer for Napoleon i det franske videnskaps
akademi, år xBoi. (Fra filmen »Das Hohelied der Kraftt.)
311
v-.’». ,T:wjr;. /fi^ffl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
