Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1931, No. 21
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Franskmannen Arago opfant i 1820 elektromagne
ten efter å ha bemerket at jernfilspån blev tiltrukket
av en strømførende ledning. Den første av hans elek
tromagneter bestod av en jernstang innlagt i et glass
rør omviklet med kobbertråd, og senere bygget han flere
av forskjellige konstruksjoner sammen med sin frem
stående landsmann Gay Lussac.
I 1824 gjorde Arago en annen overmåte viktig iakt
tagelse som medvirket til Faradays senere opdagelse av
den elektromagnetiske induksjon: En magnetnål over en
horisontal, roterende kobberskive kom i rotasjon. Arago
trodde det skrev sig fra hvad han kalte «rotasjonmagne
tisme», men fenomenet fremkom jo ved at magnetismen
i nålen induserte strømmer i kobberskiven.
I 1825 bygget engelskmannen William Stur
g e 0 n den første hesteskoformede elektromagnet.
Amerikaneren Joseph Henry frembragte i 1828
kraftige magneter ved å benytte et stort antall vindin
ger fin tråd som førte svak strøm. I 1831 bygget han
et signalapparat med en elektromagnet hvis anker slog
søilen og 11 år før Faradays opdagelse av den elektro
magnetiske induksjon, utsendte Ørsted sitt bekjente la
tinske cirkulære hvori han meddelte verden sin opda
gelse av elektro-magnetismen.
I all sin enkelhet gikk iakttagelsen ut på at en kom
passnål beveget sig under påvirkning av en strøm fra
et galvanisk element ledet gjennem en tråd i nærheten
av kompasset. Dette blev tilfeldigvis påvist under en
av Ørsteds demonstrasjoner av Voltas forsøk. Kompass
nålen gav utslag i forskjellige retninger og av forskjel
lige styrker, avhengig av ledningens stilling i forhold til
nålen, avstanden og strømstyrken, alt efter de nu vel
kjente lover.
Høirehåndsreglen for utslagets retning er angitt av
Ørsteds elev og efterfølger C. Holten.
Av de fremskritt som nu fulgte før opdagelsen av
den elektromagnetiske induksjon i 1831 skal nevnes:
I 1820 konstruerte tyskeren Schweiger, og om
trent samtidig Poggendorff, en meget ømfindtlig
strømmåler bestående av en nål omgitt med en strøm
vinding. I 1825 innførte Nob i 1 i det «astatiske» nåle
par i apparatet som utviklet sig til «multiplikatoren»
som det nu kalles. I multiplikatoren føres flere vin
dinger om nålen.
Franskmennene Biot og Savart fant i 1820 at
hver del av ledningstråden virker på magnetpolen med
en kraft som er anvendt proposjonal med kvadratet av
avstanden fra polen lodrett på strømretningen og at
strømmens magnetiske virkning vokser direkte med
strømstyrken. På grunnlag herav konstruerte Pou i 1 -
let den bekjente «tangensboussole».
Hans Christian Ørsted (1777—1851).
André Marie Ampere (1775 —*835).
312
gßgjK4; rf i
»\ # »3/
-’ \ ‘ f rø
,
-fåæ’ :’ :’ • MfrjM-’; t
f :’
.’l I*? . ’: i* 11 k
i’ *•’»i*’ ti • si’. :;r»v ; .
. -.’ f •.- • ...I- in V. i’f _(*;I .v . ‘ .
,1 iVp-ttlf’ fr«|v n’i •!<« <?’;}!»•, ! i •’ :• •• r l, " - ’; . 5 r..:.....;, j’. .
’.l# ( «144 n . ;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
