Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 21
pike. Da Michael var fem år flyttet familien til London.
Foreldrene var strengt religiøse idet de tilhørte en liten
sekt «Sandemanerne» som Faraday sluttet sig til for
hele sitt liv. Efter en ufullstendig skolegang blev i 1804
den da 13 år gamle Michael visergutt hos en bokhandler
hos hvem han året efter fikk ansettelse som bokbinder
lærling. Han solgte også bøker ute i byen. Den vite
begjærlige gutt slukte alle naturvidenskapelige bøker
han fikk under hendene og begynte å eksperimentere. J
årene 1809—10 finner man de første nedtegnelser og
skisser i en notisbok med påskrift «The philosophical
miscellany». I 1811—12 overvar han en serie forelesnin
ger av en Mr. Tatum og fire av Davys forelesninger i
Royal Institution. I 1812 bygget han en Voltasøile av
pengestykker.
På denne tid fikk den unge mann en ny stilling som
bokbinder, men hans lyst til videskapelige arbeider blev
stadig sterkere.
Høsten 1812 skrev Faraday til Davy og vedla sine niti
de illustrerte notater av de forelesninger han hadde hørt.
Med spenning awentet han svaret og det kom virkelig
i form av en anmodning om å opsøke den store mann.
En av institutets styremedlemmer anbefalte Davy å
sette Faraday til å skylle flasker. Under besøket var
Davy meget forekommende, men fremhevet bokbinderi
et som en sikrere levevei enn videnskapens møisomme
lige bane. Faraday var imidlertid ikke til å rokke og
ansattes første mars 1813, delvis som assistent i labo-
MICHAEL FARADAY (1791—1867)
opdaget den elektromagnetiske induksjon
29. august 1831.
Som det fremgår av det föregående hadde Faraday
i 1831 følgende grunnpiller å bygge på: Elektriserma
skinen, Leydnerflasken, Voltasøilen og de galvaniske
elementer som fulgte denne, ladningssøilen, termoele
mentet, elektrolysefenomenet, enkelte elektrometallur
giske fenomener, elektromagnetismen (inkl. elektromag
neten) en rekke måleinstrumenter samt Ampéres og
Ohms fundamentale lover.
Faradays grunnleggende arbeider var ,så omfattende
i de 54 år som hengikk fra hans ansettelse i Royal In
stitution til hans død at det her bare er mulig å angi
dem i store trekk. Den siste paragraf i hans efterladte
dagbok bærer nummeret 16041. I årene 1817—65 skrev
han 14 bøker foruten en lang rekke avhandlinger. Dag
boken som hittil ikke har vært publisert vil bli utgitt i
otte bind i anledning av 100-års jubileet.
Faraday var like genial på eksperimentalfysikkens
område som Newton på den teoretisks fysikks og meka
nikks område. Hans efterfølger som direktør for Royal
Institusjon, professor John Tyndall, fant almindelig til
slutning ved å benevne ham den største eksperimental
fysiker som inntil da hadde levet.
Før vi går over til å omtale Faradays arbeider nær
mere er det på sin plass å gi en kort levnedsbeskrivelse.
Michael Faraday blev født 22. sept, 1791 i Newing
ton, Surrey. Faren var en fattig smed og moren bonde-
Michael Faraday som yngre.
Michael Faraday som eldre.
314
;%•-V
’
fr •.°jx?-> .„ p^J.7-,’-
„• %
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
