Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 21, 1931
(Som en kuriositet kan meddeles at Ohms fornavn
ved dåpen var Johann og ikke Georg. På hans gravsten
i Miinchen meddeles at han blev født i 1787, mens fød
selsåret var 1789.)
på en klokke, idet der var fastlagt en bestemt kode for
bokstavene og tallene.
Henry påviste også elektriske occilasjoner ved gnist
dannelse og streifet herved inn på det bølgefenomen som
ligger til grunn for de senere arbeider av Maxwell
og Hertz.
Franskmannen André Marie Ampere (1775—
1835), den store matematiker og fysiker, bragte i for
trinlig grad klarhet i spørsmålet om magneters og elek
triske strømmers innbyrdes virkninger, og grunnla lo
vene for «elektro-dynamikken». Man har sammenstillet
hans arbeider med Newtons.
Inspirert av Ørsteds opdagelse, som blev kjent i
Paris 11. sept. 1820 tok Ampere straks fatt på de pro
blemer som meldte sig i denne forbindelse. Allerede en
uke efter, 18. september, kunngjorde han sin opdagelse:
«Elektriske strømmer virker med mekaniske krefter på
hinannen».
I 1822 utkom Ampéres hovedverk «Exposé des nou
velles découvertes sur 1’ Electricité et la Magnetismen
som inneholdt hans dynamo-elektriske teorier.
Ved å ophenge lett dreibare trådrammer og solenoi
der viste det sig at disse innstillet sig under påvirkning
av jordmagnetismen og at mekaniske krefter virket mel
lem strømførende ledninger, idet der fremkom elektriske
kraftlinjer om ledningene som derved blev magnetiske.
Ampéres hovedlover lyder som følger:
1) To parallelle og ensrettede strømmer tiltrekker hin-
annen.
2) To parallelle og motsatte strømmer frastøter hinan-
" NT7T, I’ W’
nen. ’ ’ •’
Ohm målte lederes motstand ved å sammenligne for
skjellige stoffer av samme tverrsnitt. For å opnå nøiak
tige resultater anvendtes et termoelement, da et sådant
har langt mindre indre motstand enn et galvanisk
element. Termoelementets ene loddested holdt han ved
O°C i smeltende is og det annet loddested ved 100° C i
kokende vann. Sammenligningsenheten var en 10 cm.
lang kobbertråd.
3) To ikke parellelle strømmer tiltrekker hinannen når
de begge er rettet mot eller rettet fra sitt skjærings
punkt. De frastøter hinannen når de går i hver sin
retning fra skjæringspunktet.
4) To strømmer som går vinkelrett i forhold til hin
annen utøver ingen mekanisk kraft på hinannen.
Herved fremkom: 1) Motstanden vokser proposjonalt
med ledningens lengde. 2) Når en lednings tverrsnitt
økes direkte med dens lengde forblir motstanden den
samme for alle lengder.
Herav utledet Ampere formlene for virkningene mel
lem to eller flere hvilkesomhelst strømkretser og in
gen har senere hatt noe å tilføie til hang behandling av
spørsmålet.
Det er vel fortjent at Ampere fikk sitt navn knyttet
til enheten for strømstyrken. Ohm undersøkte forholdet mellem spenning, strøm
styrke og motstand og resultatet var Ohms lov som for
alle tider er knyttet til hans navn.
Omtrent fire år før opdagelsen av den elektromag
netiske induksjon, i mai 1827, offentliggjorde den tyske
matematiker og fysiker Georg Simon Ohm (1789
1 mange år efter Ohm utga sitt hovedverk i 1827
blev resultatene av hans arbeider betvilt og misforstått
seiv av de mest fremstående fysikere. Litt efter litt blev
det imidlertid klart at de hvilte på fast grunnlag.
Royal Society tildelte Ohm Copley-medaljen i 1841.
—1854) sin lov i verket «Die galvanische Kette, mate
matisch bearbeitet», Hans omfattende samlede arbeider,
resultatet av 30 års bestrebelser, föreligger i boken «Ge
sammelte Abhandlungen von G. S. Ohm», 23 kapitler,
855 sider.
Georg Simon Ohm (1789—1854).
313
HHnn!. y^*11 , r^. •t^srT’^’ •jB- •’..
HHHH|n9v\s
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
