- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 44. Årg. 1931 /
323

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1931 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kronprinsensgate 19, Oslo
Nl 23 OSLO 15. AUGUST 1931 44. AARG.
Innhold:
Myntmålere som ledd i vår tariffpolitikk
Fredrik Mathiesen, Ålesund.
Av driftsbestyrer
Organ for: T"l ’T’ *I * Utgiver:
Norsk Elektroteknisk Förening rH I I Norske Elektrisitetsverkers Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening JL-/» JL • JL •
Utkommer 3 gange mänedlig fil en pris av kr. 10.00 halvärlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbänd kr. 13.00 halvärlig
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris: Pr. enhetsrute42 mm, bred, 31 ram.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 8.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Myntmålere som ledd i vår tariffpolitikk. Av driftsbestyrer Fredrik Mathiesen. Overingeniør Johs. Storstrøm 50 år.
Rettelse (Elektrisk tørking av huder og trematerialer m. v. ved småbedrifter).
Det er mulig det er gått andre som til daglig stel
ler med salget av elektrisk energi som det er gått
mig: Jo lengere tiden går jo klarere står det for mig,
at det er ikke dette å få solgt energien, å få belast
ningen op og derved få hovedutgiftene til forrent
ning, amortisasjon og administrasjon fordelt på de
flest raulige kWh. som er det vanskelige. Det er det
åfå inn avgiftene. Og helst burde de jo gå inn litt
hurtig og smertefritt.
Og riktig og forsiktig anvendt kan også en slik
automat skaffe verket adskillig (og høist nødvendig)
popularitet. Man kan «stelle» litt med et par tann
hjul som senere bevirker at abonnenten, når han
legger på en 10 øre får gass for 8 øre. De resteren
de 20 % går til avbetaling på en kull- eller vedreg
ning, og skulde nu abonnenten frivillig komme for
å betale regningen senere hvad der av og til hender,
så kan man svare: «En slik bagatell er igrunnen
ikke noe å snakke mere om. La det være som det
er.» Hvorpå det blir som det er. En gassverksbe
styrer har forresten seiv fortalt mig, at slike små
tannhjul kan være hensiktsmessige når man skal
innkassere forlengst preskribert gjeld.
Ikke minst i vår økonomisk deprimerte tid er de
forhandlinger som ofte føres rundt om i våre elek
trisitetsverkers skranker ikke egentlig underholdning
som egner sig for barns ører: Bønner og trusler,
eder og förbannelser. Det er rart, men seiv ellers
fornuftige folk, som finner det i sin orden at kolo
nialkjøbmannen stopper kreditten når der ikke er
betalt en øre på 2—3 måneder blir rasende når elek
trisitetsverket gjør det samme: stenger av strøm
men for å hindre at abonnenten forsyner sig videre
som han seiv lyster.
I det hele burde vel vi driftsbestyrere oftere enn
tilfelle er holde oss for øie, at vi i vår stilling igrun
nen er mere forretningsfolk, kjøbmenn, enn ingeni
ører. Populariteten er vel enhver forretnings vik
tigste aktivum, for enkelte forretninger er den i
våre bedrøvelige tider endog det eneste. Nettop av
den grunn bør vi driftsbestyrere ha opraerksomhe
ten henvendt på å skaffe et innkassasjonssystem
som gavner verket, samtidig som det faller i publi
kums smak. Her mener jeg de elektriske myntmå
lere, automatene er hjelp til selvhjelp, hvad jeg i
det følgende vil prøve å vise.
Man får ved slike anledninger servert den gamle
lekse ora monopolbedrifter, talentløse kommunale
funksjonærer med stor gasje og bra anlegg i retning
av å optre intrigant mot fredelige medmennesker.
Og det siste en slik rasende mann ofte sier når han
går ut av døren er følgende: «Nei, gå ned på gass
verket, der kan Dere lære hvordan Dere skal opføre
Dere. Der stenger de aldri.
Da jeg så sent som for en måned siden fra gass
verkshold hørte nevnt, at de elektriske myntmålere
var noe nytt og uprøvet, et produkt av efterkrigs
tiden, er det mulig at der er flere som svever i den
samme villfarelse, som jeg derfor skal vie noen få
orienterende beraerkninger. Nu er forresten ikke
gassverksfolkene de som først skulde kritisere de
elektriske rayntautoraaters fullkommenhet, idet gass
automatene danner et felt hvor forbedringer er såre
påkrevet så lenge de ennu ikke gjør forskjell på en
gass av 4500 og 5500 cal. For den saks skyld rea
gerer de på nøiaktig samme måte om man slapp
Guds klare luft igjennera dem.
Nu, seiv jeg, som kanskje til avveksling fra mange
andre ser på de norske gassverker idag som en el
dre, respektabel, men alderdomssvak bror i energi
leveringens familie, seiv jeg må innrømme at man
nen har rett. Han har nemlig rett i kraft av den
kjensgjerning at han seiv og hans likesinnede, som
har raistet lyset ved stengning, kaster % av sin for
nuft og hele sin logiske sans over bord og ser det
som en uforskammethet, at elektrisitetsverket med
derav følgende rentetap har gitt ham 2—4 måneders
kreditt. Det er så meget bedre og hensynsfullere
når gassverket ved sine myntmålere forlanger heta
lingen erlagt ennu før «varen» er uttatt.
Den første elektriske myntmåler blev bragt på
markedet for ca. 30 år siden, og erindrer man at
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
333

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:58:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1931/0347.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free