Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. Myntmålere for ren kWh.-tariff.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 23
ledninger av denne, alle sammen tilfredsstillende
grunntanken i Arasterdamtariffen, nemlig den, at
man fra et og samme måleapparat (kWh.-måler) og
fra samme kontakter selger strøm til forskjellig pris,
idet prisforskjellen for strøm til lys, kokning og op
varmning er inkludert i en «grunnavgift». Denne
er for den originale «Amsterdamtariff» utregnet ef
ter kvadratmetertallet for leilighetens værelser og
dernest multiplisert med en koefficient som er for
skjellig for kjøkken, dagligstue, spisestue etc. Her
hjemme likesom i Sverige er grunnavgiften basert
kun på leilighetens værelseantall for derved å for
enkle forholdene.
10 års utvikling i elektroteknikken tilsvarer 100 år
i annen utvikling blir de altså gamle nok. Denne
myntmåler blev konstruert av det engelske firma
Mordey-Fricker Electricity Meter Co. Ltd. og har fått
stor utbredelse i England. Den er basert på det
elektrotekniske prinsipp og består av 2 kobberelek
troder som er anbragt i en glassbeholder med kob
bervitriolopløsning. Den prinsippielle virkemåte er
nu den, at anoden er formet som et kobberbånd og
viklet op på en valse, som ved anbringelse av en
bestemt mynt i automaten, lar sig dreie så et bestemt
stykke av anoden vikles av og stikker ned i kobber
vitriolen. Ved strømgjenneragang fortæres så anoden
slik at der inntrer strømbrudd når abonnenten har
fått den energi som tilsvarer den erlagte betaling.
Abonnenten kan gjennera en glassrute i måleren
holde øie med hvor langt prosessen er fremskredet
likesom verket kan variere strømprisen ved å va
riere bredde og tykkelse av kobberbåndet.
Myntmålere med grunnavgift er litt mere kom
plisert enn de forut beskrevne, idet man på mynt
mekanismen kan innstille denne for grunnavgifter
innen nokså store grenser. Innstillingen av grunn
avgiften skjer som regel en gang for alle (ved måle
rens opsetning), men kan også letvint forandres. Er
f. eks. grunnavgiften pr. måned kr. 6,00 og mynt
størrelsen 1 krone, må abonnenten legge på 6 krone
stykker til betaling av grunnavgiften før han over
bode kan utta strøm. Først ved det 7de kronestyk
ke trer koblingsanordningen i virksomhet. Yed tøm
ningen av pengeskuffen utløses en klinke, slik at
abonnenten igjen må betale ny grunnavgift.
Da imidlertid disse myntmålere ikke kan sies å
tilfredsstille de krav den moderne tariffpolitikk stil
ler til en slik, har rayntmålernes teknikk gjennem
gått en like rik som interessant utvikling. Dessverre
kan jeg her ikke komme nærmere inn på denne, og
går derfor like over til omtalen av de forskjellige
typer av moderne myntmålere. Felles for dem alle
er at de så å si er bygget op av tre hoveddeler, nera
lig en almindelig (1- eller 3-fase) kWh.-måler, mynl
mekanismen og koblingsanordningen.
Den vesentligste mangel ved disse målere er selv
følgelig, at de tvinger abonnentene (månedsvis eller
kvartalsvis) til å utrede en relativt stor sum på en
gang. De «lurer» ikke pengene ut av abonnentenes
lommer i den grad som ønskelig kunde være. Sær
lig egner de sig lite for arbeiderbefolkningen, som
mottar sin lønn ukentlig og altså hver lønningsdag
bør legge tilside en viss sum for neste raåneds grunn
avgift. Dette blir jo erfaringsmessig ikke gjort, for
di seiv de nødvendigste krav i vår tid ofte oversti
ger den økonomiske evne. Jeg mener derfor at den
ne type av myntmålere i og med sin forskuddsvise
opkrevning av en større sum ikke har den freratid
for sig som de to efterfølgende typer.
Myntmekanisraen er ved en kobling forskjellig
for de forskjellige firmaers automater, forbundet
med måleren gjennera tannhjulsutveksling. Måleren
vil nu når abonenten har lagt på en eller flere myn
ter og uttar strøm dreie myntmekanisraen tilbake
inntil strømbrudd inntrer, når den for den erlagte
betaling kjøpte energi er uttatt. Selvsagt er raålerne
innrettet slik at en rekke mynter kan pålegges på en
gang hvorved en tilsvarende større energimengde
blir disponibel og utsikten for strømbrudd på et übe
leilig tidspunkt blir tilsvarende forringet. Hvad selve
den konstruktive utførelse av de moderne myntmå
lere angår er denne noe forskjellig for forskjellige
firmaer, hvad jeg senere skal komme tilbake til. De
forskjellige hovedtyper er følgende;
3. Myntmålere med sukcessiv innkrevning av
grunnavgiften.
Disse myntraålere er såvel i konstruksjon som
virkemåte de enkleste. Er en slik måler eksempel
vis bygget for en kWh.-pris av 25 øre og en raynt
størrelse av en krone, vil abonnenten få 4 kWh. for
sin krone hvorefter strømbrudd inntrer, såfremt han
forinnen ikke har lagt på et eller flere nye krone
stykker. Da de altså kun kan anvendes i forbindelse
med en ren kWh.-tariff, er disse myntmåleres an
vendelse så å si innskrenket til lyslevering.
2. Myntmålere med forskudds innkrevning av
grunnavgift.
Disse myntmålere er konstruert for den såkalte
«Amsterdamtariff» og tariffer som er forenklede av-
Fig. 1. Reguleringsinuligheten for A.E.G.s
«Fixumzähler».
GRUNDAVGIFT I KRONER PR flflß
ZD 40 BD 8D 120 14-0 IBD ISO 200 220 240 2GQ
334
140
I i
E IZD -1
c
K ,/
li! mo
z
T ’P9
E 8D —1
b. . /
z
E BD
| 4D
ZD
L^i——————————————————————————
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
