Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. Rabatt-myntmålere.
Valg av mynter eller merker.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 23
leveres med forskjellig prosentsats for grunnavgif
tens innkrevning, nemlig 25, 50, 75 eller 90 %, hvor
ved altså 75, 50, 25 henholdsvis 10 % disponeres for
strøm inntil grunnavgiften er betalt. En måler som
fra begynnelsen av er beregnet for en bestemt pro
sentsats, kan forholdsvis lettvint forandres til annen
ved utskiftning av 2 tannhjul.
dette øiemed. Først og fremst har de så liten «kjø
peverdi», at der ved anvendelse av myntmålere med
grunnavgift, hvor summene månedlig kommer op i
10—15 kroner, vilde trenges alt for stort antall av
dem med derav følgende ekstraarbeide både for
abonnenter og administrasjon. Dernest har 10-øre
ne en så liten diameter og tykkelse at selve mynt
mekanismen vilde bli unødvendig sararaentrengt. Et
forhold som også i valget av myntstørrelse spiller
en meget vesentlig rolle er, at slitasjen på myntme
kanismen blir større jo mindre myntverdi man vel
ger, idet samtlige myntmålertyper er forsynt med en
«hendel» (for enkelte et ratthjul) som for hver mynt
som legges i måleren må dreies av abonnenten fra
90° til 360°, forskjellig for de forskjellige firmaers
utførelse.
Ovenfor er grafisk optegnet forholdet mellem
grunnavgiftens innkrevning, antall innbetalte kroner
og forbrukte kWh. ved 25, 50 henholdsvis 75 %
innkrevning av grunnavgiften. Velger man en grunn
avgift av kr. 3,00 pr. måned, viser linjen for 75 %
at grunnavgiften er innbetalt ved et totalbeløp av
kr. 4,00. Abonnenten har da uttatt 40 kWh. Ved
en total innbetaling av kr. 7,00 under ellers samme
forhold er kWh.-forbruket steget til ICO o. s. v.
Hvad der her er anført om 10-ørene gjelder, om
enn i mindre grad, for 25-ørene, Jeg mener der
for at begge disse mynter bør forkastes som uhen
siktsmessige, 50-ørene er vel de som både hvad
pengeverdi og størrelse angår vilde være å foretrek
ke om de ikke var så nøiaktig lik en 2-øre i diame
ter og tykkelse, at der kunde fuskes med de siste;
ved myntmålerne er det nemlig kun diam. og tyk
kelse som er avgjørende for bruken, ikke vekt. Ved
å bygge myntmålere for 50-ører vilde kassetømmer
ne hver måned sikkerlig få adskillig bry og krangel
med abonnenter som i en vanskelig økonomisk si
tuasjon hadde betjent sig av 2-ører istedenfor 50-
ører.
Disse målere leveres i en sådan utførelse at strøm
men beregnes efter en høiere kWh.-pris inntil et
visst antall kWh., hvorefter strømprisen senkes efter
at dette kWh.-tall er nådd. Disse myntmålere kan
nærmest betegnés med «Rabatt-myntmålere», og til
bakeføringen til den høiere strømpris kan enten skje
hver gang kassen tømmes av kontrolløren eller efter
lengere tidsrum. Hvis et elektrisitetsverk benytter
sig av disse målere til kontinuerlig innkassering av
grunnavgiften og regner med at differansen mellem
den høiere og lavere strømpris skal dekke grunnav
giften, vil elektrisitetsverket således ikke få full dek
ning for grunnavgiften hvis tilbakeføringen finner
sted før grensen mellem den høiere og lavere tariff
er nådd. Hvis den tilsvarende periode er forholds
vis kort og strømforbruket lite, vil dette forhold let
test inntre. 1 I
Tilbake står da 1-kronestykkene som selvsagt er
brukbare for øiemedet. Jeg tror dog at de i penge
verdi er noe for store for abonnentene og av den
grunn vil bremse på forbruket av elektrisk energi i
økonomisk mindre bemidlede hjera, en orastendighet
som efter min mening peker i retning av merkenes
anvendelse.
På et vis er disse målere ikke så lite i slekt med
den forannevnte type (prosentual innkrevning).
Svakheten ligger i at grunnavgiftens innkrevning er
avhengig av forbruket. Imidlertid er disse målere
utmerket egnet for kontorer og forretningslokaler
hvor man altså (på samme måle-apparat og samme
kontakter) kan seige lys- og opvarmningsstrøm ved
på forhånd å fiksere et bestemt kWh.-tall til lysfor
bruket og alt overskytende forbruk til opvarmning.
De kan også ut fra de tidligere generelle betraktnin
ger tenkes anvendt på flere andre områder. Såvidt
mig bekjent har disse målere funnet adskillig utbre
delse i England.
På den reise jeg ifjor i november, med elskver
dig støtte av Ålesunds Elektrisitetsverks direksjon,
foretok gjennem Holland, Belgien, Tyskland og
Schweiz, opdaget jeg at anvendelsen av mynter frem
deles er den fremherskende, om enn tendensen ty
delig går i retning av merkenes innførelse. Således
anvender Haags elektrisitetsverk til sine 80 000 mynt
målere gyldenstykker og 25-centstykker, men verket
går nu til ombygning av sine myntmålere til mer
ker. Grunnene herfor burde være følgende:
Da samtlige myntmålere, uanseet fabrikat, ved
forandring av kWh.-pris nødvendiggjør en utskift
ning av minst 2 tannhjul, blir en slik forandring
forbundet med adskillige omkostninger. Rent over
slagsmessig regner jeg, at anskaffelse av 2 tannhjul,
nedtagning av måleren, skiftning av tannhjulene på
verkstedet, justering og opsetning på nytt i det min
ste kommer på 6—B kroner, hvad der i sammenlig
ning med anskaffelsesomkostningene for nye målere
er en meget betydelig sum. At en slik skiftning av
kWh.-prisen for de norske elektrisitetsverkers ved
komraende, som har innført «Grunnavgiftstariffer»,
vil komme, og forhåpentlig komme relativt snart, går
Efter disse foreløbige betraktninger over de for
skjellige typer av myntmålere skal jeg gå over til
behandlingen av spørsmålet om anvendelse av myn
ter eller merker, et valg myntmålernes betydning til
en viss grad kanskje står og faller med. Skal man
anvende mynter, pengestykker, er det først nødven
dig å gå igjennem rekken av de mynter det kan
være tale om:
Hvad 10-ørene angår vil man temmelig hurtig
komme til, at disse bør forkastes som übrukelige for
336
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
