Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Myntmålernes anvendelsesområder og fordeler.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 28, 1931
merker bl. a. av den grunn at de er egnet til «å ned
bryte respekten for våre ekte mynter». Til tross her
for blev tillåtelsen til merkenes utbredelse gitt på
betingelse av at de gjøres 6- eller 8-kantede eller for
met som en ring, for derved i tilstrekkelig grad å
holde dem ut fra de virkelige mynter.
jeg ut fra som gitt, da alle disse verker mig bekjent
har den samme kWh.-pris som vi har her i Ålesund,
nemlig 3 øre pr. kWh. ved siden av grunnavgiften.
Da denne kWh.-pris danner grunnlaget for den
økonomiske lønnsomhetsberegning for elektrisk op
varmning i forhold til annen opvarmning, er det
greit at den elektriske blir underlegen ved de nuvæ
rende lave koks- og kullpriser. Målet må være å få
redusert de 3 øre i det minste til 2 øre. Muligens
må man her stoppe ved «raellemstasjonen» 2,5 øre,
og reduksjonen vil på denne måte medføre utgifter
til dobbelt utskiftning av tannhjul. Denne skiftning
vil ved anvendelsen av merker kunne spares, idet
man istedet fra en bestemt dato skifter verdi på
merkene.
Ved Ålesunds Elektrisitetsverk er disse merker nu
innført, formet som en ring og av ytre diameter og
tykkelse nøiaktig så store som et kronestykke. Grun
nen herfor er, at abonnentene en søn- eller hellig
dag ikke skal stå oprådd ora intet merke has for
hånden, idet man i nødsfall kan anvende et krone
stykke. Da merkenes verdi er 50 øre får abonnenten
ved kassens tømning ombyttet kronestykket med et
merke.
En annen ikke uvesentlig fordel ved merkene
kontra myntene er at verket får et rentefritt og av
dragsfritt lån så stort som verdien av de merker som
til stadighet er i omløp. Jeg har for Ålesunds Elek
trisitetsverks vedkommende gjort en overslagsbereg
ning og er kommet til, at verket i det minste får en
renteinntekt av kr. 3500,00 årlig om all strøm til hus
bruk blev overført til myntmålere med merker. Det
verket vilde tjene inn i renter (under ellers samme
antagelse) ved å få avgiftene inn i rett tid beløper
sig til ca. 8000,00 kroner pr. år.
Svakheten ved merkene i det minste i den første
tid, er selvsagt å få dem distribuert i den grad at
publikum i likhet med hvad tilfelle er med «trikke
merkene» uten videre godtar verkets merker som
skillemynt og anvender dem i handel og vandel.
Imidlertid blev det mig meddelt ved Utrecht Elek
trisitetsverk, som, anvender merker til sine i drift
værende 12 000 myntmålere, at dette gikk forbausen
de hurtig. Til en begynnelse blev merkene uten pro
visjon til selgerne solgt av alle postkontorer, politi
kontorer, eigar- og melkebutikker samt grønnsak
handlere. Imidlertid fikk herved verket kolonialkjøb
mennene mot sig, fordi disse «ikke fikk lov til» å
seige merker. Det viste sig nemlig at merkesalget
trakk kunder til forretningene; når publikum kjøpte
merker, kjøpte de erfaringsmessig samtidig også ett
og annet ellers.
Ovenfor gjengis reversen av et av de merker som
er innført her i Ålesund. På den ene side står
«Ålesunds Elektrisitetsverk» og på den annen «Kok
elektrisk». Reklamens betydning bør jo ikke under
vurderes når man er nødt til å slås med et gassverk.
Som material for disse merker har vi i Ålesund
valgt messing. Merkene er utført av Raufoss Am
munisjonsfabrikker til en pris av ca. 3,16 øre pr.
stk., hvorved hele anskaffelsesomkostningene er inn
tjent ved rentene i løpet av 14 måneder. Jern bør
efter min mening absolutt undgås som material for
slike merker, da det tross oksydering allikevel vil
ruste og derved ha en meget uheldig innflytelse på
raålerens myntraekanisme.
Ved innførelse av merker må man imidlertid
være opmerksom på, at myntlovgivningen er farlig
å komme for nær, hvad der nemlig igjen har til
følge at straffelovens prg. 369 kan komme til an
vendelse. Ifølge denne er det nemlig efter hvad
justisdepartementet har oplyst mig om i skrivelse
av 23/2 31 «belagt med bøtestraff å utsprede blandt
nlmenheten gjenstander der er så lik noen slags in
nen- eller utenlandsk mynt, at forveksling lett kan
finne sted.» Justisdepartementet oplyser videre, at
avgjørelsen av et eventuelt spørsmål om slike beta
lingsmerker har en sådan karakter er «et konkret
skjønnsspørsmål som hører inn under domstolene.»
Hvad myntmålernes anvendelsesområde angår
har forholdene, vesentlig på grunn av de hollandske
elektrisitetsverkers pionérarbeide, i de siste 3—4 år
forandret sig sterkt. Tidligere blev de så å si ute
lukkende anvendt likeoverfor de abonnenter som
svenskene sammenfatter under betegnelsen «trögbe
talare». Nettop fordi en almindelig innførelse av
myntraålere bringer verkene store fordeler mener
jeg man skal være forsiktig med å tvinge, om det så
bare er en eneste myntmåler, inn på en dårlig be
taler, fordi myntmålerne derved kan bli ensbetyden
de med et håndgripelig tegn på, at her bor en øko
nomisk uvederheftig person. Slik er det gått et par
I den videre korrespondanse med finansdeparte
mentet uttaler Myntmesteren på Kongsberg, hvis be
tenkning angående saken blev innhentet av departe
mentet, at han er sterkt imot innførelsen av slike
Fig. 3. Ålesundsmerke (revers).
337
[m( n^i
%p
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
