Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utgiver:
E.T.T
N“ 27 OSLO 25. SEPTEMBER 1931 44. AARG.
Innhold:
Drivkraftens kostende
Fagerberg, Aalesund.
B. Tomgangsutgifter.
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10.00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13. 00 halvårlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris; Pr.enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
hai; Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Drivkraftens kostende ved sml motorer. Av overingeniør Bakke-Fagerberg. Minnefestlighetene for Faraday i London 1931.
Av professor Fr. Jacobsen. N.E.F. årsmøte. Propaganda Myntmålere som ledd i vår tariffpolitikk. Løsninger til
eksamensopgaver i elektroteknikk ved Oslo tekniske Mellemskole. Kobber- og oljenolering.
Drivkraftens kostende ved store motorer har vært
gjenstand for grundige undersøkelser av N. E. V. F.s
dampkraftkomité Derimot föreligger der få kjente
arbeider vedrørende omkostningene ved ’ drift av
små maskiner, Såvel for den almindelige elektrisi
tetsforsyning som for all småindustri, håndverk og
landbruk er det av vesentlig betydning at der også
på dette felt foretas teknisk-øknomiske undersøkel
ser. Anskaffelser og installasjon av maskiner ved
små anlegg foregår praktisk talt ikke under benyt
telse av uavhengig teknisk hjelp, men blir bestemt
av salgsagenter og stedlig skikk og bruk.
A + B + C gir drivkraftens kostende som divi
dert med antall produserte hk.-timer eller kWh. gir
gjennemsnittsprisen for energienhet.
Det er fristende å gi en fremstilling av disse om
kostninger en mer eller mindre elegant matematisk
form, men man må regne med at de fleste av de
størrelser som man antar som kjente, er meget vari
able. En særlig stor nøiaktighet er derfor ikke på
plass. Som kjent størrelse skal vi anta motorens
kostende i driftsferdig stand i fabrikken: kr. 350 ved
små motorer fallende til 200 kr. pr. k\V ved 50 hk,
og derefter konstant pris inntil 150 hk. Amortisa
sjonstiden settes til 16 år for den übrukte motor,
idet den mister den vesentligste del av sin salgsverdi
i denne tid på grunn av at den blir umoderne og
dels må forutsettes å ta skade av rust o. 1. Funda
menter og bus foreldes vel ikke så hurtig, men må
som oftest ominnredes sammen med den nyanskaf
fede motor. Kapitalen tilveiebringes som regel ved
banklån med like store årlige avdrag. Rentefoten
kan settes til 6 %.
Det er overflødig å sammenligne mer enn to kraft
kilder, nemlig den elektriske fra det lokale elektrisi
tetsverk og råoljemotorer. Elektrisitetsverket vil i
de fleste tilfelle kunne underselge råoljemotorer, og
det er derfor av spesiell interesse å undersøke hvad
dennes kraft koster.
Omkostningene ved drift av motorer setter sig
sammen av:
A. Kapitalutgifterf d. v. s. renter og amortisasjon av
innkjøpte maskindeler + utlegg til fundamenter,
hus, transport og montasje inkl. oljetank og kjøle
vannsanlegg.
A. De rene kapitalutgifter som er helt uavhen
gige av gångtiden, blir altså: 6 % + % av an
-16
skaffelsesomkostningene = tils. 12,25 %. 12,25 % av
350 til 200 kr. = 43 til 24,5 kr. pr. maks.kW.
B. Tomgangsutgifter. Disse er alle uavhengige av
den angitte energimengde, men avhengig av gång
tiden. Hertil regnes oljeforbruket ved tomgang,
smøreoljeforbruk + pussemateriell samt kjøle
vannsforbruk (da der sjelden foretas regulering
av smøreolje- og kjølevannsforbruket som følge
av belastningsvariasjoner). Ennvidere: omkost
ningene ved betjening og vedlikehold og slita
sje. Riktignok vil en maskin slites noe mer ved
stigende belastning, men posten er ikke av den
betydning at den behøver å deles op.
Her skal først tas med den del av amortisasjo
nen som er avhengig av gångtiden. Vi kaller den
slit.
Ved 2400 1200 600 gangtimer regnes en
amortisasjonstid av hhv. 8 10 12 år med hhv.
amortisasjonskvota av 12,5 10 8,5 %. Herav
er allerede medregnet under A. de 0,25 %, og rest
amortisasjonskvoten blir 6,25 3,75 2,25 %.
C. Energiutgifter*) er brenseloljeforbruket for den
avgitte energimengde. Vedlikeholdet regnes i almindelighet fra 4 til 2 %
av anskaffelsesomkostningene. I betraktning av at
alle motorer gjerne går uten vesentlige reparasjoner
de første år og at den foran nevnte amortisasjon
*) Istedenfor «energiutgifter» vilde jeg helst ha
satt «produksjonsutgifter», men dette ord bru
kes nu oftest om de samlede omkostninger.
Av overingeniør Bakke
ved små motorer.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Organ for:
383
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
