- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 44. Årg. 1931 /
374

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1931 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hvor A = fra 43 til 25 kr. pr. kW maks.ydelse
K=A.N+B. N . t + C . n
C. Energiutgifter.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 27
Det bar ingen hensikt å regne med nøiaktigere
tall enn 300 gr. pr, kWh. ved V 2 last og 450 gr. pr.
kWh. ved XA last. Mellem disse to ytterpunkter antar
man at lasten svinger, og toppkraften benyttes sjel
den. Middeltallet og en oljepris av 15 øre pr. kg.
inkl, alle omkostninger gir 5,6 øre pr. kWh., men i
betraktning av svingninger i oljeprisen og i oljefor
bruket, kan vi ikke regne nøiaktigere enn 5 til 6 øre
pr. kWh. inkl. tomgangsforbruket. Dette har vi tid
ligere utregnet til 1 øre pr. gangtime. Den rest som
settes inn under C. blir da fra 4 til 5 øre pr. kWh.
tynger spesielt sterkt i denne tid, skal vi til fordel
for oljemotoren regne en liten vedlikeholdsprosent
og gjøre denne avhengig av gångtiden, nemlig 1,5 %
1 % 0,5 % for 2400 1200 600 årlige gang
timer. Tilsammen gir disse poster 7,75 % 4,75 %
2,75 % eller 27 til 16,5 kr. 16,5 til 9,5 kr.
9,5 til 5,5 kr. pr. maks. kW og år, alt efter motorens
størrelse og gangtiraer. Utregnet pr. gangtime sva
rer dette til fra 1,6 til 0,7 øre. Da stasjonære smä
motorer som regel har den korteste brukstid og større
motorer gjerne forutsettes å være igång i årets sarat
lige arbeidsdager, er det ikke urimelig å bruke det
største tall for småraotorer og de minste tall for
større motorer.
Da oljeforbruket og sannsynligvis også brenn
stoffprisene blir minst ved de større motorer, setter
vi inn for små motorer det største, for større moto
rer det minste tall.
Brenseloljeforbruket ved tomgang kan settes til
70 gram pr. time pr. nominell kW maksimalydelse.
Ved en oljepris av 15 øre pr. kg.*) inkl. alle om
kostninger og tap ved lagring får yi 1,05 øre pr.
gangtime og kW. Oljeforbruket + pussemateriell
regnes efter tyske kilder til 0,6 øre og kjølevanns
forbruket, som er noe vanskelig å bestemme da for
holdene spesielt her i landet er så forskjelligartede,
kan settes til 0,3 øre pr. gangtime og kW, tilsvarende
en vannpris av 15 øre pr. ra3.
Vi har nu tilstrekkelige data til å kunne beregne
motordrivkraftens kostende pr. år. Denne er:
Elektrisitetsverker som skal konkurrere med disse
priser vil ennvidere måtte ta i betraktning at om
kostningene ved innkjøp og vedlikehold av elektro
motorer også må beregnes på lignende raåte. Der
kan dog gjøres gunstigere antagelser for amortisa
sjon og vedlikéhold, og omkostningene vil maksimum
bli 15 % av de samlede omkostninger ved drift av
oljemotorer. De resterende 85 % kan altså elektri
sitetsverket ta for sin energi levert på forbruksstedet.
Som regel vil man kunne forlange noe mer, idet
elektrisitetens bekjente fordeler kommer denne til
gode. Spesielt ved større motorer forminskes de
relative omkostninger ved elektromotorer og forøkes
fordelene ved den elektriske drift. Elektrisitetsver
kene vil derfor måtte antas å kunne bruke tariffer,
hvor de ovenfor nevnte verdier for A, B og C redu
seres med ca. 15 % for de minste motortyper, men
bibeholdes for de større. Under spesielle forhold
kan større motoranlegg måtte tilståes noe billigere
elektrisitetspriser, da de ved egne tankanlegg muli
gens kunde opnå en billigere oljepris.
Omkostninger ved betjening vil de fleste se bort
fra, da man regner med å ha betjeningen allikevel.
Bortsett fra den som driver motoren for sin fornøi
elses skyld, må dog hvilken som helst tid, lang eller
kort, verdsettes. Motoren settes igång, den skal fyres
op før og dessuten ha puss og eftersyn efter arbeids
tid. I arbeidstiden skal der reguleres på oljetilførsel,
vanninnsprøitning m. m. Vi regner overensstem
mende med de tyske kilder med 2 igangsetninger og
2 stopp + 50 min. til tilsyn = 1,5 time pr. dag å
1 kr, pr. time for mindre motorer. Ved en 10 kW
motor og 8 timers gangtid pr. dag gir dette 2 øre pr.
gangtime og kW, Ved større motorer forlanges mer
betjening og ved de største typer vel som regel egen
maskinist. I betraktning av de mange usikre fak
torer er det tilstrekkelig å regne fra 2 til 1 øre pr.
gangtime og kW efter motorens størrelse. Tilsammen
gir dette 5,5 til 3,5 øre pr. gangtime og maks.kW.
Forskjellen mellem denne ber fremstillede og el
dre tarifformer er at det ikke er produsentens, altsä
elektrisitetsverkets, men konkurrentens faste og be
vegelige omkostninger som betinger tallene. Det er
det samme prinsipp som må gjennemføres ved ta
riffer for drivkraft som vi heldigvis nu har fått øinene
op for må brukes i tariffer for husholdninger, nem
lig at elektrisiteten er en vare som må selges til kon
kurrerende priser. Den nye tarifform forlanger rik
tignok et nytt målerarangement, nemlig gangtime
raåler, men dette finnes allerede på markedet og cr
ganske enkelt. Ved de minste motorer bør man vel
i almindelighet anvende den rene kWh.-tariff, og
man har da ingen annen utvei så lenge man ikke
kjenner vedkommende bedrifts belastningskurve, enn
å foreta gjetinger. Den antagelse som man tildels
ser og som har vært brukt også i den av N. E. V. F.s
De ved prøvning av motorer funne tall for for
brukt brennstoff pr. energienhet, kan ikke benyttes
ved beregningen av oljeforbruket i vårt tilfelle. For
det første vil en motor aldri kunne holdes i den
stand og gis det pass, som ekspertene kan gjøre un
der prøvekjøring, for det annet går en motor aldri
med full belastning til stadighet, idet maskinen må
kjøpes sterk nok for den absolutte toppydelse, som
sjelden förekommer under drift. Oljeforbruket pr.
energienhet vokser meget sterkt ved avtagende be
lastning. Det er: 5 % ved % belastning, 15 % ved
y2 belastning og 50 % ved XL belastning større enn
ved full last pr, produsert energienhet.
*) Denne pris er kanskje noe høi for kystdistrikte
ne, men det er ganske enkelt å omregne resulta
tet for en annen oljepris.
C= » 5 »4 » » kWh
B= » 5,5 » 3,5 øre » » —»— pr. time
384

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:58:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1931/0398.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free