Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTBYGGET VANNKRAFT /- " W
1 / /./
NORGE / „
1895-1929 / ,>
[jnsfaHert i primærstosjonene] /_ /./
Almindelig E/ekfnsitels • / /.i
Forsyning og diverse /
industrier i 10
Elektrokemisk og f- 09 J
Elekfrotermisk / y -?
industri / *
TreforedUngs f |
industri !_ o.t i
Å ’TA 5S
———— Ja/t i Norge r , -7 s
Ingen jernbanefrakter.
Mangel på råstoffer.
Mangler:
Avsides beliggenhet
O
t.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 32, 1981
Om der anvendes likestrøm i fabrikken vil kraft
prisen ved en 45 km. kraftledning økes med 55 %,
med krafttap 19 %.
(4). I dette er der dog også hos oss skjedd en
stor forbedring efter at veinettet er utbedret. Dette
billede viser veinettet på Nordraør. Det vil derfor
ikke være nødvendig å samle hele arbeiderbyen på
et sted. En hel del kan bo utover og innover
fjorden og ha sitt gårdsbruk ved siden av. Herved
vil man delvis kunne avhjelpe den største ulempe
ved våre vannkraftanlegg og vår storindustri, at en
hel by skal være avhengig av en industri alene.
Yed aluminiumsfabrikkene i Kanada i Sagueny
river er overføringslengden til eks. 36 km.
For det annet innspares de kostbare jernbane
frakter for råstoffer og fabrikkenes produkter fra
fabrikken til sjøen.
Endelig mangler vi råstoffer. Utenom kalksten
og fattig jernmalm har vi ikke svæxd meget å hjelpe
oss med.
(5). Vår billige vannkraft har gjort, at Norge
er et av de få land, hvor der vesentlig anvendes
vannkraft. I løpet av de siste 25 år er der utbygget
ca. 1,7 mill. kW, der anvendes til borgerlig behov
og industri.
Storindustrien har vokset fort i Norge. I de siste
25 år med et gjennemsnitt av 25 000 kW eller ca.
35 000 hk pr. år.
Den stiplede strek viser installasjoner i kraft
stasjonene, den tykke, heltrukne strek hvad der vir
kelig anvendes i kraftstasjonene.
Som en mangel ved våre norske kraftanlegg vil
jeg nevne deres avsides beliggenhet uten bebyggelse
i nærheten. Der må derfor bygges byanlegg og bo
liger for funksjonærer og arbeidere. I utlandet fin
nes der nesten overalt garamel bebyggelse. Der fin
nes en masse små landsbyer, så bygging av arbei
derboliger for industrianlegg ofte er unødvendig.
I de senere år er der dog ikke skjedd noen kraft
utbygging til storindustrien. For tiden er der over
produksjon over alt. Dels er også teknikken gått
frem, slik at kraftforbruket pr. tonn ferdig produkt
er gått ned. Fabrikkene har utvidet, men ikke kraft
anleggene. Endelig er storindustrien i Norge van
skeliggjort ved tollpålegg i de land, som burde være
våre naturlige markeder.
Som forholdene er idag er der derfor ikke gode
utsikter for ytterligere storindustri i Norge.
Norges storindustri.
Fig. 4.
Fig. 5-
451
(6). Dette billede viser hvad der produseres
idag.
Storindustri 1 norge
ötnyttet kraft :
1927 533.000 kw
1928 561.000 "
1929 664.000 "
Installert maskinkraft i kraftstationerne:
Salpeter 330.000 kw.
Karbid, cyanamld, ferroleg. 160.000 "
Aluminium 125.000 "
Jern og stål 35.000 "
Karborundum 30.0UU 11
Zink 15.000 "
Forskjellig 25.000 "
Sum ca, 7 20,000 kw.
Fig. 6
—————~———————
KRISTIANSUNDS VEI FÖRBINDELSER MED INNLANDET
\ h’. \ \ 10 hm. MÅLESTOKK I .600 000 k f
V ~ j^^* >— ’ ! ’ I» 1^ »*—— ^
UTBYGGET VANNKRAFT /- ’•<
f / /
NORGE / /(
1895-1929 / /j
[jnsfallert / primatrstosjonene] Z /i
AimindeHg Eleklnsilets • /_ /,
Forsyning og diverse /
industrier i /l5
————— Etektrokernisk og /- Äl
Elekirotermisk / y .
industri j T 7
TreforedUnqs r å
industri / du
———Jait i Norge . ,
—ri 1 [ I ’ O.t
n M II II L
« f- !9eo ot ot Be ot itio n, i* it n mo rt to te ti /ne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
