Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARBEJDSLÖN
ProrZukZ/onSjor/S i Norqe
Ar6eidsJon PorA/eoes/e
T/merpr. Aon /fr.pr. //me
Kraftpriser.
RvJuhhonspris i Norqe Råstoff.
Praf/pr/s
örepr. ffMr/.
Ara//Zor6ruH
Bggningsomkostninger.
(8). Arbeidslønn.
1931, No. 32
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Men man må ha lov til å regne med at der nok
engang vil bli behov for mere produksjon, at toll
murene må reguleres, og at valutavanskelighetene må
ordnes, i det hele, at tidene må bli mere normale,
og når man kommer dit vil det være av megen in
teresse å undersøke om der fremdeles kan drives
storindustri i Norge,
/iefødara. |/o Vdtfdd//{ ~ SJ.7 I /6~\
krv//dieiaslöä ffds/of A/krs/odoifcaM
/fem/åk 50.8 I JAS I
Storindustri i Norge må først og fremst ta hen
syn til den internasjonale konkurranse.
Alvm/n/t/m M— USA
Z/nh | Honada
// G/öän/nq I Norqe
Jern/eqer/nq | Eoq/and |
Cor6/d 7 I TupJf/ond
fiujrrn I rra/fkr/qe
(7). Statistisk Centralbyrå har i 1927 utgitt en
opgave over hvordan produksjonsprisen fordeler sig
på kraftleie, arbeidslønn og råstoffer.
Endelig medgår der til produksjonen råstoff, som
utgjør 42 % av produksjonsprisen. Båstoff man del
vis må skaffe fra andre land.
AMdAr». tar-i -w -i __ sj.r 1 1
ffrefiArdkbkk Rds/of £Mfrstnd«yrrs/rra
fea7/S/r 1W 3M I Jdß |
1 kW år produserer i gjennemsnitt 1 tonn salgs
vare, og til hver tonn salgsvare må der skaffes flere
tonn råstoff. Det er derfor absolutt nødvendig at
en fabrikk plaseres ved isfri havn så fraktene kan
reduseres til det minst mulige.
USA. UB
Cpj/and B
/ranknqr Bl
Tyskhdd W
Canada |
Horqe B
Jern/eqer/nq
Coroorundum
/fup/r//s/a’/
Z/nk
/VGjodnjnq
Cor6/d
fiujern
Efék/ros/åJ
(9). Bygningsomkostningene her hjemme lå un
der krigen meget høit. De offisielle opgaver man
finner, angir at det var 4 ganger så dyrt å bygge
i 1920 som i 1914. I virkeligheten var det visst
meget dyrere. Idag er byggeomkostningene iallfall
nedadgående, og at de ikke lenger virker avskrek
kende kan vi iallfall se på byggevirksomheten i
Oslo.
Den kraftmengde, som medgår til fabrikasjon av
et tonn gjødning eller metall er meget forskjellig for
de forskjellige stoffer. Sammenligner man kraftpri
sen i Norge med kraftprisen i andre land, vil man
se, at kraftprisen i Norge er meget lav.
De billige kraftpriser gjør, at kraftomkostningene
i Norge i storindustrien kun er ca. 7 % av produk
sjonsverdien. j
I utlandet, hvor kraftprisen er høiere, blir kraf
ten en betydelig del av produksjonsprisen.
Til gjengjeld har vi i Norge forholdsvis høi ar
beids- og funksjonærlønn, og arbeidslønnen utgjør
derfor omtrent 24 % av produksjonsprisen.
Arbeidslønnen innen storindustrien utgjør allike
vel en forholdsvis mindre del.
På Borregårds generalforsamling ivår raeddelte
generaldirektør Wessel, at for Borregårds bedrifter
utgjør arbeidslønnen GO % av produksjonsomkost
ningene, men da Borregårds arbeidere står på høiden
i dyktighet, kan hende ikke overtruffet av noen,
hadde han for sine norske bedrifters vedkommende
troen på, at de under ellers like vilkår vilde kunne
ta konkurransen op med hvemsomhelst.
Man skulde derfor tro, at det vil bli mulig å fort
sette med storindustri i Norge, når der blir behov
for øket produksjon.
Fig. 7.
/fwApr Aon
Aluminium
Kraftforbruk og Kraftpriser Fig. 8.
Fig. 9.
BYGGEPRISER
/
NORGE OG UTLANDET
J835 -1929
——— NOFtGE —-
England r\ “
/ \ o
Amerika //VpT\
/9/3 = /00 Jp
ll mt - ki
tH * it /**> 02 A at m U /6 /» kud A 2s låns,
Ar
452
BYGGEPRISER
/
r/ORGE OG UTLANDET
J835 -1929
y -“ • NORGE
England r\ ~mo
Amerika /7\ rT\ ~
/9/J = /QO k" X
_ ,
=
/»f * U /M) & Å Jt 00 StU Å /* /i /» XoL Å 2i £S *3O
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
