Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved denne beregning erstatter man kortslutnings
det følgende.
0© © ©
v\4\a >aAa/ >aAa/ v^vv
de enkelte generatorer således:
a) Ved en og samme generatorspenning:
B. Nett med flere matepunkter.
A. Maskeneit med enkel matning
i formen
ningsavstand.
lover.
generatorspenning.
b) Dersom enkelte generatorer eller grupper av
No. 32, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Den samlede kortslutningsstrøm /* fordeler sig på Tilnærmelsesvis kan man anta at støt-kortslutnings"
strømmene fordeler sig på samme måte som de varige
kortslutningsstrømmer.
For beregningen er det likegyldig om matepuktene
befinner sig på forskjellige steder av nettet eller i samme
kraftstasjon, elektrisk adskilt fra hinannen, som angitt
i 15 b.
a) Dersom stasjonene arbeider på kortslutningen ad
fullt adskilte veier, som vist i fig. 17, lagrer de enkelte
stasjoners kortslutningsstrømmer sig direkte over hin
annen.
for den varige kortslutningsstrøm. (Tilsvarende for de
øvrige generatorer.)
Dersom generatorspenningen avviker fra den felles
samleskinnespenning, må den ovenfor funne strøm (37
og 38) omregnes i forholdet samleskinnespenning til
b) Skal man beregne kortslutningsstrømmene i
maskeneit med flere matepunkter (fig. 18) så deler man
nettet op i grupper så hver enkelt gruppe kun mates
fra ett matepunkt (en stasjon).
generatorer i en kraftstasjon enten er skilt helt fra
hinannen eller skilt ved reaktansspoler, isoler-trans
formatorer, treviklingstransformatorer o. 1. (fig. 15), er
de å betrakte som forskjellige parallelt arbeidende
kraftstasjoner. Beregningen blir da å utføre som vist i
virkningen ved en overlagret spenning (—E) på kort
slutningsstedet (av samme størrelse som og motsatt
rettet mot driftsspenningen). Den av denne fremkalte
16. Beregning av kortslutningsstrømmene i maskenett og
i nett med flere matepunkter.
strøm som lagrer sig over driftsstrømmen, flyter fra
kortslutningsstedet til de enkelte kraftstasjoner og for
deler sig efter Kirchhoffs lover, idet hver kraftstasjon
representeres av sin spredningsreaktans [xs] og anker
reaktans (xa). Således kan f. eks. den opdelte strøm
fra kraftstasjon 1 ved trepolet kortslutning alltid skrives
(matning fra en enkel generator eller et enkelt kraft
verk, fig. 16) gjelder med hensyn til kortslutnings
beregningene som en enhetlig reaktans, som beregnes
for generatorens eller den »resulterende« generators
klemmer.
Den herved bestemte reaktans xni defineres som
kraftstasjon i’s driftsnettreaktans for det angjeldende
kortslutningspunkt. På lignende måte finner man drifts
nettreaktansen for de andre stasjoner.
Når man dividerer den for hver stasjon funne
driftsnettreaktans med stasjonens spredningsreaktans,
finner man vedkommende stasjons numeriske kortslut-
Strømmene fordeler sig over nettet efter Kirchhoffs
Fig. 17.
Fig. 18.
Dg- IS-
Fig. 16
457
[ho)x _ Ö
1
(i)
for støtkortslutningsstrømmen o
„ (a.), . (^)
1
g generator i og
1 -i
" /*, 61 .(Ik \
Uj1
K 3 faai —l- sx 1 «i )
ST
ÄfcJOri t. *fT
A*JOPI “té
0 0
1 I
vAAa/ vajv\
— r
l >_ »-•CrrT’
0
JT.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
