Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
. ( , kvVsinæ\
la = 0,054 /„ yj
8 r , du
f"
I 12
0
co 6
tvi 6
i
5 *
1000 2000 JOOO MOOO A
No. 33, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
n inger motarbeider således hinannen og vil hvis den
ene overveier gi slukning og hvis den annen er den
sterkeste gi nytending. Betingelsen for slukning kan
derfor uttrykkes matematisk i formlen
forløp at til å begynne med steg brytningstiden
raskt med strømmen op til et maksimum for igjen
å synke med ytterligere øket strømstyrke. Saken lar
sig dog lett og enkelt forklare ved det foran nevnte.
hvor første ledd motsvarer förändringen i absolutt
temperatur og annet ledd förändringen i spenning.
Grafisk er forholdet vist i fig. 2, hvor T er kur
ven for den absolutte temperatur og u det fra alle
oscillogrammcr kjente billede av den tilbakevehdende
spenning. Denne vil i den første tid svinge frem
og tilbake på grunn av ledningsnettets kapasitet og
selvinduksjon og med en av disse størrelser for bvert
enkelt tilfelle helt bestemt frekvens. Jo høiere dette
naturlige svingetall er, des steilere blir spennings-
ø
kurven og des større leddet og lysbuen slukker
8 1
dermed også vanskeligere. Dette forklarer således
at den samme bryter forholder sig forskjellig under
forskjellige ytre forhold og ikke bare er bestemt av
kortslutningseffektens størrelse. Bryterens påkjen
ning er i det hele ikke bestemt av kVA, men av det
arbeide som er utviklet i den lysbue som skal sluk
kes, idet antallet av frie ioner i denne er bestemt
herav. Dette arbeide er igjen også avhengig av
brytningstiden ta som kan uttrykkes ved formlen
Ved strømstyrker under en viss størrelse stiger ikke
trykket tilstrekkelig til å gi den for darapdannelsen
nødvendige ekspansjon og slukningen skjer på van
lig måte bestemt ved vannstoffslukning. Fra et visst
punkt som angis av kurvens maksimum inntrer så
ekspansjonsvirkningen som øker i effektivitet med
strømmen seiv og kurven synker. I fig. 4 er inn-
hvor v nettets egenfrekvens, V = driftsspenning,
/ = strømstyrken, f— driftsfrekvensen og cp = fase
vinklen mellem strøm og spenning i brylningsøie
blikket. Man ser av denne formel at vanskeligheten
også er vesentlig større ved de lavere driftsfrekven
ser, som f. eks. ved 16% perioders banestrøm. Dette
stemmer helt ut med de praktiske erfaringer. En
bryter som arbeider tilfredsstillende ved 50 perioders
strøm kan lett gi anledning til vanskeligheter når
den anvendes for 16% perioder eller andre lignende
lavere perioder.
Det det nu gjelder for å få slukket lysbuen er da
å skaffe tilveie en intensiv dampdannelse i det rette
øieblikk. Er denne intensiv nok slukker lysbuen
allerede ved strømmens første gangs passering av
null. Ved små strømstyrker kan det dog hende at
lysbuen ikke utvikler tilstrekkelig trykk for den nød
vendige ekspansjon til sådan dampdannelse og lys
buen slukkes ikke ved avionisering, men begrenses
på vanlig måte av avstanden mellem elektrodene.
Dette forklarer det eiendommelige forløp av den
eksperimentelt optatte kurve for brytningsevnen av
en bryter som er angitt i fig. 3.
tegnet de teoretisk beregnede kurver for vannstoff
slukning og ekspansjonsslukning, og da slukningen
alltid må følge den laveste av de to kurver, blir re
sultatet det i fig. 3 viste. Teori og praksis bekrefter
hinannen altså således på en slående måte.
For å sikre en mest mulig effektiv adiabatisk av
kjøling bør som nevnt ikke trykket ved ekspansjo
nens begynnelse overstige 25 atm. Dette forhold
danner da målet for den konstruktive utførelse. Dette
opnåes ved at ekspansjonskainmeret opbygges av en
rekke ringer sammenholdt med bolter med spiral
fjærer som sammenpresses nettop ved dette trykk
og derved plutselig gir kammeret en rekke ringfor
mede åpninger med intensiv ekspansjon straks dette
Som mål for brytningsevnen er her anvendt ta,
tiden fra kontaktene går fra hinannen og til lysbuen
brister. Med en oscillograf kan den lettvint bestem
mes og viste ved gjentatte forsøk det eiendoramelige
Fig. 3.
Fig. 4.
1000 2000 JOOO *iOOO A
463
16 pr
J rV
! IZ-y”
Q) _ /
10 0" / -~
c\j 6 7
’ 2 *
i i i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
