Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
diskusjon:
1931, No. 38
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
på de samme idéer, men dengang forlatt dem for å
gå over til utvikling av pressluftbryteren. Tal. hen
viste til dr. Biermanns avhandling i E. T. Z. 1930.
trykk er nådd. Er strømstyrken stor, nåes dette
trykk før og brytningen skjer raskere.
Angående den konstruktive utførelse henvises til
de forannevnte referater av tidligere foredrag av dr.
Kesselring (se E. T. T. 1930 nr. 11 og 1931 nr. 15).
Her skal kun tilføies at man ved den praktiske ut
førelse av ekspansjonsbryterne utfører disse med
langt større bevegelseshastighet av kontaktene, op
til det flerdobbelte av det som er almindelig ved
oljebrytere, idet der anvendes maksimalhastigheter
optil 10 meter pr. sek. og ca. 6 meter pr. sek. som
middelhastighet. Dette lar sig ved de så lett og en
kelt dimensjonerte bevegede deler ved ekspansjons
bryteren uten vanskelighet iverksette.
Hovedsaken ved slukning av lysbuer er å få tjer
net den ioniserte sfære og at den erstattes av et
isolerende skikt.
Dir. Eiv. Hanssen: Westinghouse Comp. har fulgt
andre retningslinjer enn foredragsholderen ved ut
viklingen av brytere for store energimengder. Såle
des går deres Dionbryteres prinsipp ut på å dele
op lysbuen i en rekke små lysbuer som tvinges inn
i kolde soner og derved slukkes. Dette opnåes ved
de såkalte Diongittere som består av lagvis opbygge
de kammer av isolerende og ledende plater av for
skjellig diameter i lysbuerummet, hvorved opstår en
rekke seriekoblede hulrum hvor lysbuen elektro
magnetisk tvinges inn og deles i utallige seriekoblede
små lysbuer.
Da noen særlig isolerende evne hos brytervesken
ikke lenger var nødvendig og heller ikke oljens vann
stoffproduserende evne blev å utnytte ved brytnin
gen har man samtidig med det nye bryterprinsipp
opnådd helt å kunne befri sig fra den ildsfarlige
olje. Efter mange forsøk er man blitt stående ved
en brytningsveske som fortrinsvis består av almin
delig sukkervann. Da ledningsevnen må stå i et
visst forhold til bryterens størrelse leverer fabrikken
vesker, såvel til de nye brytere som til efterfylling,
i ferdig sammensetning. Efterfyllingen som kun me
get sjelden behøver å foretas (et par ganger om året)
lar sig enkelt utføre under full drift (se fig. 5).
Ing. Gundersen vikle som en mann fra praksis
få uttale sin store tilfredshet med den nu åpnede
vei for å komme vekk fra oljefaren. Hvor der er olje
er der alltid en fare for eksplosjon og brand. Net
tene utvides stadig, og stadig større kraftkilder kob
les parallelt inntil det en dag går galt. En utbyt
ning av de store hovedbrytere med nye tilpasset
for forholdene er vel mulig, men alle de mange
små rundt i fordelingen er det verre med og disse
innebærer den største fare. Ingen kan si hvad de
tåler til de en vakker dag ikke tåler mere. Tal.
vikle derfor stille et økonomisk spørsmål: Lar det
sig fra prisens side gjøre å utveksle alle disse små
brytere med nye av den oljefrie type?
Dr. Kesselring: Ingen er profet i sitt eget fedre
land og aller minst hos sine konkurrenter dersteds.
Ekspansjon er selvsagt ikke en nødvendig betingelse
for en brytning av en lysbue, også andre midler kan
anvendes som f. eks. befrielse av lysbueveien fra
frie ioner ved luftblest. Pressluftbryterne er imid
lertid meget ømfintlige for den ringeste uregelmes
sighet i luftstrømmen, idet en liten ekscentrisitet i
bryterstiften eller annen uregelmessighet ved denne
frembringer lufthvirvler som nedsetter brytnings
evnen. Noe lignende er ikke tilfelle ved ekspan
sjonsbryterne.
Hvorledes gittervirkningen ved Westinghous.es
Dionbrytere passer inn i ekspansjonsteorien er ennu
ikke helt klarlagt, men saken er under bearbeidelse
og alt lar sig kanskje forene. Til ing. Gundersen vilde
tal. si at også oljebryterne er ganske bra driftssikre.
Statistikken viser at kun 0,1 %o av alle oljebrytere
gir anledning til virkelig alvorligere driftsuhell, så
man behøver ikke straks å kaste alt vekk. Det er
vanskelig å uttale noe positivt om fremtidige priser
for den nye brytertype. Det avhenger så vesentlig
av omsetningen, men allerede nu har hos S.-S. den
nye fabrikasjon overfløiet oljebryternes, hvilket lo
ver godt. Med de nu gjeldende priser vil for brytere
under 100 MVA anskaffelsen falle dyrere enn for
oljebrytere; for de høiere spenninger og ydelser vil
det derimot bli billigere å anvende ekspansjonsbry-
Ingeniør Uchermann fremholdt at ikke alle for
skere ennu var helt enige i de av foredragsholderen
utredede teorier. Dette kora tydelig frem på det møte
i Berlin i Elektrotechnischer Yerein som holdtes i
desember 1929, hvor foredragsholderen første gang
fremla sine resultater.
General Electric’s bryter hvor der anvendes en
intensiv oljestrøra, og likeså pressluftbryternes vir
kemåte lar sig ikke innpasse i foredragsholderens
teorier. Oscillografiske undersøkelser ved disse siste
brytere har vist at der ingen vesensforskjell er om
der anvendes kullsyregass eller mettet vanndamp.
A. E. G. hadde også i tiden før 1926 vært inne
Til foredraget knyttet sig følgende
Fig. 5.
464
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
