Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
radioantenner.
redegjørelse
Generalsekretær Sandberg s for N.EV.F.s årsmøte 1931.*)
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 33, 1931
Denne sak er ført op på møtets program fordi et
medlem har følt savnet av forskrifter eller bestem
melser på dette område og har anmodet sekretariatet
om å ta sig av saken. Dette er ikke mer enn noen
få uker siden, så det har ikke vært tid til å utarbeide
forskrifter til fremleggelse ber på årsmøtet. Men
saken berører så mange interesser også utenfor vår
förening at den helst bør løses efter ensartede ret
ningslinjer utarbeidet i fellesskap og anerkjent av
vår förening, og da vil det være galt å Ia dette års
møte gå forbi uten at medlemmene gir sin mening
tilkjenne til rettledning for styrets videre arbeide
med saken. Det vil ikke være vanskelig å opstille
forskrifter eller om man vil retningslinjer eller begge
deler, når først elektrisitetsverkene har sin stilling
til spørsmålet på det rene. Der föreligger nemlig et
rikholdig materiale fra andre land på dette felt.
tenner. Men for det første kan i henhold til denne
lov ikke legges byrder på antenne-eieren f. eks.
pålegg til ham om å utføre sin antenne betryggende
og for det annet er jo kryssinger mellem antenner
og høispente ledninger ikke aktuelt, eller bør ikke
kunne bli det.
Den nye tilsynslov av M/s 1929 angår såvel bøi
som lavspenningsanlegg og svakstrømsanlegg og er
derfor den lov som har interesse for antennespørs
målet. Loven instituerer som bekjent offentlige for
skrifter og offentlig tilsyn - og hjemler myndighe
tene adgang til å forlange sakkyndig personell for
arbeidet på visse elektriske anlegg. Det er iallfall
disse ting i loven som har interesse for oss i denne
sak. Andre lover av nevneverdig betydning for en
ensartet gjennemførelse av rimelige krav til en sik
ker utførelse i tilfelle av naboskap eller kryssinger
mellem radio-antenner og elektriske sterkstrømsled
ninger kjenner jeg ikke.
Jeg skal forsøke å gi mitt syn på de forhold som
må tas i betraktning når det gjelder elektrisitetsver
kenes interesser i antennespørsmålet og vil håpe, at
det vil kunne danne grunnlaget for en diskusjon om
saken.
Ved siden av de gjeldende elektrisitetslover og
forskrifter m. v. som er utstedt i henhold til dem,
vil imidlertid i byene disposisjons- eller eiendoms
retten over grunnen få en viss betydning, og likele
des politiets og brandvesenets vedtekter. .
Elektrisitetsverkene kommer i et direkte inter
esseforhold til de utendørs antenner hvor disse og
verkets ledninger er anbragt i et sådant innbyrdes
forhold at berøring under uheldige omstendigheter
kan finne sted. Også vis-å-vis inncndørs antenner
bar elektrisitetsverket visse interesser, men disse vil
jeg foreløbig forbigå.
Vi skal først se litt på hvad tilsynsloven og dens
forskrifter og tilsyn kan yde av beskyttelse for elek
trisitetsverkenes interesser og leilighetsvis komme
inn på lokale vedtekter hvor det måtte passe.
Tilsynslovens § 1 angir at loven omfatter alle
elektriske anlegg, dog ikke anlegg for radiotelegrafi
og radiotelefoni, men tolkes slik at radio-antenner
som svakstrømsanlegg hører inn under lovens om
råde, Det kan kanskje tvistes om hvorvidt en sådan
tolkning står for en dom, men det må formodentlig
være rimelig å akseptere den. I motsatt fall må det
vel antas at loven blir endret så den kommer til å
omfatte også radio-antenner.
Der er i årenes løp såvel her i landet som i ut
landet, hendt endel ulykker også med døden til
følge som skyldes tilfeldig berøring mellem an
tenne og sterkstrømledning. Jeg kunde referere en
rekke eksempler herpå, men det skulde være unødig
for dette forum, da jo enhver fagmann er fullt klar
over faremomentet.
Elektrisitetsverkets interesser i antennespørsmå
let må da i hovedsaken gå ut på å beskytte radio
lytterne, som i de overveiende antall tilfelle også
er elektrisitetsverkets kunder, mot disse ulykker,
i hvilke elektrisitetsverkets salgsvare, den elektriske
strøm, er medvirkende, brand- og berøringsulyk
kene. Ved siden derav varetar elektrisitetsverket
derved også driftssikkerheten ved sine egne anlegg.
De offentlige forskrifter for elektriske anlegg som
er utferdiget i henhold til tilsynsloven vil altså også
gjelde antenner, og disse går da inn under forskrif
tenes spesielle bestemmelser for svakstrømledninger,
og uiider de generelle bestemmelser. Går man gjen
nem disse vil man finne følgende bestemmelser som
angår vårt spørsmål om antenne-ophengningens sik
kerhet:
§ 211 fastslår at kryssing skal såfremt mulig skje
i fritt spenn og ikke på samme mast. Kryssing på
samme mast mellem svakstrømledning og høispen
ningsledning er ikke i noe tilfelle tillatt.
I det innbyrdes forhold mellem antenner og elek
triske ledninger bar vi på det rene de bestemmelser
som sikrer sterkstrømledninger mot brudd og derav
følgende berøring med antenner, og vi vil efterlyse
om der finnes tilsvarende bestemmelser for radio
antenner.
§ 212 bestemmer at der mellem svakstrømledning
og lavspent sterkstrømledning skal anbringes solide,
jordede fendertråder av metall, eller det ene sett
ledninger værfast isoleres.
Yår til for nylig eneste egentlige elektrisitetslov,
carte-blanche-loven av 26A 1916, gir administrasjonen
anledning til å opstille nær sagt alle mulige vilkår
for høispente ledningers kryssinger raed radio-an-
*) Diskusjonen vil bli inntatt i E. T. T, nr. 36 (refe
ratheftet).
Forskrifter for
469
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
