Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De nuværende förskrifters § 228 bestemmer at det
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 38
§ 274 föreskriver at ved en kryssing inellem svak
strømledninger og høispenningsledninger skal disse
siste alltid anbringes øverst, og der skal anvendes
fangnett, varetråder eller kort kryssingsspenn.
seiv om disse bygges først, bestå noen rett til å bygge
dern übegrenset slette så de kan falle ned og derved
seiv bringe inn faremomentet. Dette punkt bør der
for revideres i forbindelse med selve konstruksjons
forskriftene. Men som forskriftene er nu må elek
trisitetsverket hvis ikke forbehold av en eller an
nen grunn har kunnet tas ta på sig utgiftene ved
en ombygging eller beskyttelsesanordning.
Efter § 220 skal alle ledninger i kryssingsspenn
festes til isolatorene på en sådan måte at glidning
ikke kan forekomme, og der må ikke finnes skjøter
i ledningene.
Opstrekkes antennen først efterat sterkstrømled
ningen er bygget, blir det riktignok efter de off. for
skrifter antenneeieren som skal hekoste beskyttelsen,
men hvilke midler har man til alltid å opnå det? Og
hvilke midler har man i det hele tatt til å sikre sig
at antennen blir betryggende utført, hvor den an
bringes i nærheten av sterkstrømledninger, hvad en
ten nu den ene eller den annen er først?
Endelig bestemmer §337 at svakstrømledninger
som krysser eller kommer i farlig nærhet av sterk
strømledninger skal forsynes med passende sikrin
ger på begge sider av farestedet.
Som det vil sees er disse bestemmelser ikke sær
lig passende for anvendelse i forholdet mellera sterk
strømledninger og antenner, som formentlig heller
ikke har vært tenkt på eller kunnet tenkes på da
forskriftene blev til. De fleste av de refererte para
grafer er da også under revisjon, og de praktiseres
visst for tiden med adskillig tillempning. Det må
forutsettes at det under denne revisjon blir tatt di
rekte sikte også på utendørs radio-antenner, og at
vår förening vil få anledning til å uttale sig så snart
der föreligger et utkast til bestemnielser.
Forskriftene har på dette punkt følgende bestem
melser av interesse:
§ li, som for svakstrømanlegg fastslår anmeldel
sesplikt til tilsynet tilsynsvesenet i distriktet eller
det stedlige tilsyn såfremt det vil krysse sterk
strømanlegg,
og § 227, som pålegger den som vil utføre et elek
trisk anlegg som kommer i farlig nærhet av et annet
elektrisk anlegg å underrette dette anleggs eier
altså i dette tilfelle elektrisitetsverket - i betimelig
tid før anleggets påbegynnelse.
Forutsetter vi at tjenlige tekniske forskrifter også
for parallellføring som forskriftene nu ikke om
handler av antenner og sterkstrømledninger kom
mer istand, så står det tilbake å overveie i hvilken
utstrekning disse angår elektrisitetsverket og hvor
ledes de skal gjennemføres.
Formelt eksisterer der altså en anmeldelsesplikt
til den myndighet som har å overvåke bestemmelse
nes overholdelse, tilsynsmannen eller i tilfelle sted
lig tilsyn; vedk. elektrisitetsverk. Men hvorledes
blir denne anmeldelsesplikt overholdt? Og kan man
i det hele tatt vente at radiolytterne uten videre har
kjennskap til denne anmeldelsesplikt? Jeg går ut fra
at den erfaring som föreligger ved elektrisitetsverke
ne gir et tydelig svar herpå.
hvis ikke annet er bestemt på forhånd påligger
eieren av det anlegg som kommer sist å hekoste de
fornødne sikkerhetsforanstaltninger for begge anlegg.
I praksis vil vel dette i de fleste tilfelle bety at et
elektrisitetsverk må finne sig i å beskytte og eventuelt
ombygge de antenner som måtte förefinnes i farlig
nærhet av sterkstrømledninger som bygges, med
mindre verket er kommunalt, i hvilket tilfelle det
kan gjøre tillåtelse til å opstrekke i alle fall antenner
som fører over gater og annen grunn tilhørende kom
munen avhengig av at antennens eier förplikter sig
til å beskytte sig også mot senere kommende sterk
strømledninger.
Sådan som forholdene nu engang er, vil saken
for øvrig være forholdsvis grei ved de elektrisitets
verker som har stedlig tilsyn. Der skal anmeldeise
skje til elektrisitetsverket, og dette har samtidig myn
dighet til å forlange de gjeldende forskrifter over
holdt. Ikke fullt så enkelt synes forholdet å være
ved de elektrisitetsverker hvor tilsynet med anten
nenes utførelse ligger under tilsynsmannen. Men un
der alle forhold påligger det antenne-eieren efter
§ 227 å underrette elektrisitetsverket før opstreknin
gen påbegynnes. Det må stemme med elektrisitets
verkets interesse at så skjer, og et arbeide for å op
lyse radiolytterne om plikten de har vis-å-vis de
elektriske ledninger, hvis de strekker op frilufts
antenner i deres nærhet, bør derfor tas op i en eller
annen form.
Hvad vedlikehaldet av kryssningsanordningene
angår vil jeg en passant nevne at jeg tror det er
feilaktig opfatning som kommer til orde i anmerk
ningen til de offentlige förskrifters § 228. Efter min
mening vil vedlikeholdsplikten for kryssningsforan
staltninger påhvile de anlegg hvortil disse er nagel
fast knyttet.
Uet forekommer mig å være lite rimelig å pålegge
et elektrisitetsverk seiv om det kommer sist «til
møllen» vedlikeholdsbyrden i alle tilfelle. Prin
sippet ora hvem der kommer først og hvem der
kommer sist må ikke være det ene avgjørende. Begge
kategorier av ledninger kan i og for sig være like
berettigede, men de må ta skyldig hensyn til hin
annen. Jeg mener med andre ord, at radio-antenner
må utføres mekanisk belryggende der skal ikke,
Her siktes til forholdene når en antenne kommer
til utførelse hvor sterkstrømledninger er i nærheten.
Er det derimot elektrisitetsverket som kommer sist
med sine ledninger og altså efter nu gjeldendc he
stemmelser seiv har plikt til å hekoste sikkerhets
anordningene, skulde man tro at alt måtte bli he
tryggende. Men ber støter man ofte på den vanske
ligbet at antenne-anleggene ikke alltid er lette å
470
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
