Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i hovedsaken bør inneholde:
hold til sterkstrømledninger.
2. Et samarbeide med de øvrige interesserte om å
g. Regler for vedlikehold.
Aboimentenes spalte
Radiatorovn.
No. 33, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
bringe på det rene seiv om de er i nærheten. Å
innføre en anmeldelsesplikt for samtlige antenner,
uavhengig av deres beliggenhet i forhold til sterk
strømledninger vil imidlertid skyte over målet, så
elektrisitetsverkene har vel ikke for tiden annet å
gjøre enn seiv å løse vanskeligheten ved å søke å
opspore antenner i nærheten av sine ledningsutvi
delser. Men vanskelighetene vil jo i høi grad lettes
om der kunde utarbeides strenge forskrifter for fri
luftsantenner og rettledninger for deres utførelse, og
først og fremst bruken av friluftsantenner søkes
motvirket.
bestemmelser som de offentlige forskrifter måtte
få.
3. En anmodning til Kringkastingselskap og Telegraf
styre om ved siden av elektrisitetsverkene å opta
et oplysningsarbeide ang. antenners utførelse og
ang. antenne-eiernes plikter vis-å-vis elektrisitets
verkene. Eksempelvis måtte en passende anmerk
ning om dette siste kunne påtrykkes eller raed
leveres lytternes licens.
Jeg skal til slutt nevne hvad en sådan rettledning
for utførelse av friluftsantenner som i pkt. 2 nevnt
Jeg tror under henvisning til det jeg har anført
at det vil være riktig og at tidspunktet vil være inne
til å søke å løse antenne-spørsmålet på en måte som
vil være til fordel for såvel radiolyttere som elek
trisitetsverker og andre interesserte. Seiv om for
skriftene direkte vesentlig vil interessere tilsynet,
elektrisitetsverkene og lytterne, så vil den rettled
ning som jeg mener bør utarbeides i tilslutning til
forskriftene, også angå Kringkastingselskapene og
brand- og politivesen i byene, hvorfor arbeidet bør
optas i förståelse med disse.
a. En opfordring til fortrinsvis å bruke innendørs
antenner hvor disse er tilfredsstillende, og i et
hvert tilfelle undgå opstrekning av antenne i far
lig nærhet av sterkstrømledning.
b. De bestemmelser i offentlige forskrifter som gjel
der for antenners utførelse og for antenne-eierens
anmeldelsesplikt og kommentarer til disse bestem
raelser.
c. Normer for antennetrådens, festepunktenes og
beskyttelsesanordningens mekaniske styrke.
d. Påbud om å melde til buseieren opstrekning av
antenner på bygninger.
Jeg vil antyde følgende ledd i det arbeide som
bør optas: e. Bestemmelser om overspenningsbeskyltelse og an
vendelse av jording i tordenvær samt anbringelse
av sikringer i antenner som krysser sterkstrøm
ledninger.
1. En henstilling til Hovedstyret for Vassdrags- og
Elektrisitetsvesenet ora å opta til overveielse å
innta i forskriftene passende bestemmelser som
tar direkte sikte på friluftsantenner og deres for- /’. Beskyttelsesanordning til forhindring eller uska
deliggjørel.se av berøring mellem antenne eller
sterkstrømledning skal utføres av autorisert in
stallatør.
forfatte en detaljert rettledning for friluftsanten
ners utførelse, byggende bl. a. på de reviderte
Man får neralig ved bruk av denne ovn ingen generen
de brendte støvpartikler, luften beholder derved noe
mer av sin naturlige fuktighetsgrad.
Ingeniør W. Blumer kommer i E.T.T. nr. 31 inn
på spørsmålet ora elektrisk luftopvarmning ved radia
torovn og vann. Han sender tanken videre til ovns
fabrikantene.
Videre må nevnes ovnens store fordel med hensyn
til sikkerhet mot brand. Gardiner, tøi lagt til tørkning,
o. 1. vil ikke kunne ta fyr. Konstruksjon og isolasjon
er lagt således an at överledning vanskelig vil fore
komme.
Det viser sig at der allerede tidligere er utført
ovner efter dette prinsipp. Men som han seiv nevner
har vannel visse übehagelige egenskaper som gjør
ovnen både dyr og usikker, idet man særlig fester sig
ved ekspansjon og vanskeligheter ved eventuell utset
telse for frost.
Ovnen er ennu ikke stort utbredt, men gjennen de
8 år den har vært på markedet har den fra de som har
kjøpt den foranlediget meget rosende omtale. 81. a.
har retskemiker Bruff undersøkt den og gitt den en
glimrende anbefaling.
Derimot har vi på det norske marked en patent
beskyttet lignende ovn. Den har almindelig radiatorform.
Dog benyttes ikke vann men olje som cirkulasjonsveske
i radiatorribberne. Den fabrikeres av H. Frode
Mortensen og kaldes »Kermat-ovnen«. Den blev i 1923
approbert av Oslo Elektrisitetsverk.
I anledning mitt innlegg i E.T.T. nr. 31 er jeg
blitt gjort opmerksora på at varmtvannsovnen allerede
fabrikeres av en flerhet av fabrikanter.
Det eksepsjonelle ved ovnen er at den har en for
holdsvis lav overflatetemperatur og derfor gir en behagelig
varme, idet man unngår å gjøre luften sviende og tørr.
En keramikradiator for vanngjennemstrømning for
handles ved Olaf K. Stangebye, se ingeniør Lars Bergs
artikkel »Elektriske ovner for værelseopvarmning«
471
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
