Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. desember 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Generalsekretær J. Sandberg’s redegjørelse pl N. E.V. F’s årsmøte 1931*).
Utgiver:
E.T.T
Ni 34 OSLO 5. DESEMBER 1931 44. AARG.
Innhiolci:
Elektrisitetsverkers tilgodehavende i boer.
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Utkommer 3 gange m&nedlig til en pris av kr. 10.00 halvärlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13.00 halvärlig.
Betaungen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris; Pr. enhetsrute 42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.20 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Elektrisitetsverkers tilgodehavende i boer. Av generalsekretær J. Sandberg. Oslo Lysverkers nyj administrasjonsbygning.
I.F.K.’s 12. møte i Prag. Reklame Propaganda Oplysning. Av ing. Halfdan Sleen-Hansen. Abonnentenes spalte.
Drammens Glasverk. N. E. F. Kobber- og oljenotering.
Spørsmålet om elektrisitetsverkers krav i boer
for levert strøm er så omfattende at tiden vil bli
for knapp ved denne anledning til å ta det op i hele
sin bredde. Jeg har iallfall tenkt kun å holde mig
til det begrensede felt som angis ved elektrisitetsver
kers krav i konkursboer for strøm levert før eller
efter konkursåpningen efter vanlige strømleverings
betingelser. Det vil vel i diskusjonen eller ved en
annen anledning gis leilighet til også å komme litt
inn på elektrisitetsverkenes krav i boer under andre
forhold.
likesåvel som andre næringsdrivende skulde kunne
anerkjenne disse respektable regler, jeg hadde nær
sagt for god forretningstone. Der ligger noe under.
Jeg tror det er hovedsakelig to forhold som her
spiller inn. For det første tror jeg at ikke alle ver
ker og det med god grunn er enig i Thaulow
Auberts betraktning som bunner i opfatningen av
strømsalget som salg av enhver annen vare over
disk. Strømleveringen vil vel i mangt og meget
med større rett kunne opfattes som et kontrakts
eller leieforhold.
Den elektriske energi er ikke noen vare den
har ingen vekt og ingen dimensjoner, ingen smak
eller lukt, ingen farve, overbode ingen av en hånd
gripelig vares egenskaper.
I 1922 tok N. E. V. F. op spørsmålet om kravet i
konkursboer, idet den innhentet en uttalelse fra ad
vokat Thaulow Aubert, som i korthet gikk ut på føl
gende:
At elektrisiteten i det forhold som det her dreier
sig om bør anskues som en vare har man bl. a. villet
utlede av den omstendighet at den ikke som eks
empelvis en leilighet kan leveres uforandret til
bake igjen efter leietidens utløp. Jo, det er nettop
det den kan. Når leietiden er ophørt disponerer
elektrisitetsverket adgang til usvekket å leie det sam
me kvantum til andre.
«Efter konkursinstituttets begrep er ethvert skritt
fra noen kreditors side siktende til å fremtvinge
uavkortet dekning for hvad han måtte ha tilgode
av terminer forfalne før konkursåpningen ulovlig.
Derimot vil en levering til selve boet hvis dette kre
ver sådan, bli å dekke helt ut. Elektrisitetsverket vil
også ha rett til å stenge strømtilførselen på grunn
av konkursskyldnerens insolvens inntil boet har
fremkommet med strømbestilling og eventuelt stillet
sikkerhet. Forfallen strømregning pr. konkursens
åpning blir uprioritert. Ønsker boet ikke strømleve
ringen fortsatt vil også en ved konkursåpningen
gjenstående, kontrahert strømtermin dekkes av boet
efter boets dividende, hvis det anmeldes.»
Det som elektrisitetsverket yder i henhold til sin
strømleiekontrakt er en arbeidsydelse eller rettere
sagt en kontinuerlig adgang til å erholde arbeide ut
ført efter én tariferingsmåte å betale i forhold til
ydede antall enheter, efter en annen med en fiks
sdm pr, år for alltid å være til rådighet inntil en
bestemt grad i arbeidsprestasjonen.
Undersøker man hvorledes de forskjellige elek
trisitetsverker forholder sig vis-å-vis konkursboer,
vil man finne at på langt nær alle følger de av
Thaulow Aubert gitte anvisninger, men at der tvert
om anvendes høist forskjellige fremgangsmåter. Hvad
kan dette ha sin grunn i? Thaulow Auberts betrakt
ning hviler på det resonnement at på den ene side
ingen konkurskreditor skal forfordeles, og dernest
at der ikke skal være noe krav til verket om fort
satt levering til konkursskyldneren eller boet uten
full dekning. Og man skulde tro at elektrisitetsverker
Man kan med god grunn sammenligne en til
knytning av en strømabonnent til et elektrisitets
verks ledningsanlegg med tilknytningen av en tele
fonabonnent til et telefonanlegg. Det er en viss ar
beidsydelse eller tjeneste som gis for en fastsatt ter
minvis betaling og ophører kontrakten er plassen
fri for en annen abonnent. Man kan videre, raener
jeg, sammenligne en strømkontrakt med den leie av
*) Diskusjonen vil bli inntatt i E. T. T. nr. 36, re
feratheftet.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Organ for:
473
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
