Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. desember 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 34
mere enn 25 %. Ved denne kunstige eldningprøve
vil det bl. a. vise sig hvorvidt vulkaniseringen er
riktig utført. Overvulkanisert gummi der med tiden
blir sprø, holder ikke prøven. Videre er der fore
skrevet forskjellige kjemiske analyser, ved hvilke
gummiens øvrige egenskaper kan konstateres. Av
stor betydning er målingen av gummiisolasjonens
tykkelse, der ved anvendelse av mikrometer ofte gir
forskjellige resultater. Der foreskrives derfor må
ling med mikroskop langs 6 forskjellige radier.
nemlig de såkalte sokkelautomater, beregnet på fast
montasje og støpselautomater, beregnet på innskru
ing i forhåndenværende sikringselementer. De siste
er av en mer sammentrengt konstruksjon og lar sig
derfor ikke utføre så betryggende som sokkelautoma
tene, hvor plassen er større, og seiv disse kan kun
meget vanskelig utholde de prøver som ansees nød
vendige. Man har derfor hatt under overveielse
hvorvidt støpselautomatene overbode burde tillätes.
Ved noen lempning i prøvebetingelsene håper man
imidlertid at det skal være mulig å få støpselautoma
tene således utført at de kan utholde prøvene. Fore
løbig er støpselautomater forbudt bl. a. i Danmark,
Finnland, Holland, Norge og Ungarn.
Glødelamper: Spørsmålet ora glødelampers leve
tid og lysutbytte er av overordentlig stor økonomisk
betydning, både for elektrisitetsverker og forbrtikere,
og kommisjonen har derfor funnet det påkrevet å
fastsette ensartede regler herfor under hensyntagen
til forholdene i de forskjellige land. Der er i den
anledning nedsatt en underkommisjon bestående av
representanter for Belgien, Frankrike, Holland,
Norge, Schweiz, Tsjekkoslovakiet og Tyskland. Noe
endelig forslag er ennu ikke utarbeidet, da der først
vil bli innhentet opgaver over strømpriser, larape
priser og utskiftningsorakostninger i de forskjellige
land. Det er disse 3 faktorer som bestemmer en
lampes økonomiske levetid. Særlig er den siste fak
tor, utskiftningsomkostningene, vanskelig å fikseré.
I mange tilfelle som f. eks. i hjemmene, er der ingen
direkte omkostninger forbundet med utskiftningen
av lamper, men til gjengjeld er ergrelsen over at
lampene stadig må utskiftes et moment som må til
legges adskillig vekt. I andre tilfelle igjen, som ved
gatebelysning, reklame- og annen belysning anbragt
på utilgjengelige steder, er de direkte utskiftnings
omkostninger ofte meget store. Der må også tas
hensyn til de spenningsvariasjoner som alltid optrer
i praksis, såvel plutselige som langsomme. Med den
stadig økende trafikk utsettes lampene også ofte for
vibrasjoner som de likeledes må kunne tåle. Inn
og utkobling av lampene har derimot ingen nevne
verdig innflytelse på levetiden, men der aktes dog
ved levetidsprøven innført % times slukning av lam
pene hver dag. Hvad fotometreringen av lampene an
går, er der i den senere tid gjort betydelige frem
skritt. Den hittil anvendte subjektive metode, hvor
ved prøvelampens lysstyrke sammenlignes med en
normallampes, er således nu avløst av en objektiv
målemetode Ved denne anbringes en eller flere
silén- eller kobberoksydulceller inne i fotoraeteret.
Disse celler er tilkoblet en strømkilde og strømgjen
nomgangen som varierer med belysningen av cellen,
kan avleses på et galvanometer, der efterat systemet
er justert, direkte angir prøvelampens lysstyrke.
Flatstiftstikkontakter: I flere år har der vært
arbeidet med normering av et stikkontaktsystem for
større strømstyrker (15, 25, 60 A.), to-, tre- og fir
polede med og uten jording; efterat der er blitt ut
arbeidet forskjellige systemer både med runde og
flate stifter, er man blitt stående ved flatstiftsyste
met som det mest hensiktsmessige. Av dette er der
fremstillet en del prøveeksemplarer i fabrikasjons
messig utførelse som er blitt prøvet i fire forskjel
lige land, deriblandt hos oss. Prøverapporter her
over forelå på møtet og viste et gunstig resultat. Et
enkelt land hadde dog funnet at stiftavstanden ved
25 A. stikkontaktene var noe knapp og foreslo denne
øket noe. Av den grunn kunde de endelige normer
dessverre ikke fastsettes, idet man først vilde foreta
ytterligere prøver. I alle land er der sterkt behov
for disse stikkontakter, og det blev derfor besluttet
å påskynde de gjenstående prøver mest mulig. Hos
oss har man ikke kunnet vente på de nye stikkon
takter og har derfor allerede normert den mest an
vendte type for 25 A. topol uten jording i den van
lige rundstiftutførelse. Også Schweiz og Tsjekko
slovakiet har måttet innføre sine egne normer, men
håper dog med tiden å kunne innføre de interna
sjonale.
Isolerte ledninger: Et av de viktigste spørsmål
i denne forbindelse er gummiens sammensetning og
prøvning. Da dette er et spesialområde som kom
misjonens medlemmer ikke behersker, er der til ut
redning herav nedsatt en underkommisjon beståen
de av professor van Rossem (Holland), professor
Kindscher og Dr. Apt (Tyskland) samt overingeniør
Eli (Sverige) som hadde utarbeidet et forslag til
forskrifter, der blev behandlet. Hvad rågummi
gehalten angår, er man blitt stående ved 33% %,
idet der fremholdtes at der ingen grunn var til å
gå høiere, da en større gumraigehalt ingen garanti
gir for en god kvalitet av den ferdige gummiisola
sjon. Man var snarere tilbøielig til å sløife bestem
raelsen om en bestemt rågummigehalt og alene la
prøvene være avgjørende. Disse er da også meget
strenge. Gummiisolasjonen skal således i 7 døgn
lagres i et varmeskap hvor lufttemperaturen holdes
konstant på 70° C. Efter denne opvarmningsprosess
skal gummiens mekaniske egenskaper (bruddstyrke
5.0 kg. pr. cnr og elastisitet 250 %) ikke være avtatt
Møtet holdtes som før nevnt i Prag efter innby
delse av den tsjekkoslovakiske elektrotekniske för
ening, der utviste en enestående gjestfrihet. I det
rikholdige program inngikk også en fest som byen
Prag holdt og efter hvilken man beså en rekke av
byens praktfulle bygninger der var belyst med lys
kastere i anledningen. Man fikk også se det nyeste
på belysningsområdet, et «lysorgel» som Prags elek
trisitetsverk hadde opsatt på en av sine stasjoner.
484
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
