Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. desember 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1981, No. 34 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Butikkbetjeningens muntlige konferanser med
kundene er ikke den minst viktige reklametjeneste.
Mens der i andre brancher som isenkrambranchen
gjøres felles anstrengelser for å utdanne et sakkyn
dig personale med spesielle forutsetninger som sel
gere, ligger vi i vår branche utvilsomt tilbake i denne
henseende.
som en kritikk over den innsats norske elektriske
firmaer har gjort og gjør i oplysningens tjeneste.
De har minst i like høi grad som elektrisitetsprodu
sentene bidratt til en øket og korrekt bruk av elek
trisiteten. Ved demonstrasjoner, foredrag, utstillin
ger og delvis ved gode annonser, brosjyrer og bruks
anvisninger har mange av dem utført et arbeide som
har båret rike frukter. Og fabrikantene har utviklet
første klasses apparater, som opfyller alle rimelige
krav. Det eneste som her kan kritiseres, er muligens
en for lite utviklet standardisering av mangel på
samarbeide, men den vil nok komme med tiden når
lønnsomheten derav blir klar.
Godt utdannede reklamefolk og selgere er en av
betingelsene for rasjonell og øket anvendelse av
elektrisiteten og omsetning av elektriske varer. Dette
har vist sig i andre land som i Tyskland og Ame
rika.
I min mangeårige propaganda-virksomhet rundt
omkring i landet er jeg kommet i kontakt med alle
befolkningslag og har trufftet en rekke fagfolk som
arbeider i branchen. Om denne artikkel, som er ba
sert på uttalelser fra mange hold, kan komme til
nytte er hensikten opnådd. Jeg tenker da vesentlig
på yngre reklamefunksjonærer som ikke i noen
større grad har hatt anledning til å skaffe sig erfa
ringer i «felten» utenfor kontoret.
Hensikten med artikkelen er å stimulere en mu
lig videre utvikling av reklamen i retning av propa
ganda- og oplysningstjeneste overensstemmende med
tidens høie kommersielle og tekniske nivå og krav
til rasjonalisering, særlig av arbeidet og livet i hjem
mene. I hjemmene har elektrisiteten en av sine
aller største opgaver og det er ikke minst firraaene
som bl. a. ved sin reklaraetjeneste er bestemraende
for hvorledes og i hvilken grad disse opgaver løses.
Til avslutning beraerkes at dette ikke må opfattes
Det blev sagt at feilen var at jernkapselen ikke var malt
innvendig.
Abormentenes spalte
Det interesserer mig nu hvilken levetid helt mo
derne apparater har?
Kokeplaters, stekeovners og varmtvannbeholde
res levetider. Jeg vil benytte anledningen til å si, at man med
hensyn til kokeplatene ikke må se sig blind på virk
ningsgraden. Det er viktigere at de holder litt lenger,
da pengene som skal til til nyinnkjøp av kjøkkenutstyr
er litt vanskelig å få plass til på budgettet.
Det elektriske kjøkkenutstyr er kostbart å anskaffe,
derfor er levetiden av meget stor interesse.
Av de kokeplater jeg har kjøpt lever ennu en 300
Watt plate som jeg kjøpte i 1917, tross den stadig har
vært i bruk dag og natt til varmtvanntilberedning.
En 600 Watt plate som noen år senere blev innkjøpt
eksisterer ennu og arbeider hver natt på et av de lavere
trin for tilberedning av varmtvann og avgir samtidig litt
varme til kjøkkenet. Med min neste anskaffelse, en bord
komfyr med to plater, hver på 1000 Watt, oplevet jeg
følgende. Den ene plate gikk itu efter 5 års drift, den
annen efter 11 års drift. Den første defekte plate blev
straks utskiftet med en ny på 1000 Watt. Denne sist
anskaffede plate blev ved nettop foretatt ombygging av
bordkomfyren talt ut, da den ikke mere var i tipp topp
stand.
Oslo, 29, november 1931.
IV. Blurner.
Drammens Glasverk.
Min stekeovn, 11 år gammel, lever ennu. Det er
imidlertid kun et tidsspørsmål når den går ilu av rust.
Jernplatene i stekerummet er uheldigvis ikke utført av
rustfritt material.
Min varmtvannbeholder, innkjøpt omkring 1919,
gikk itu i 1930. Ved maling av kjøkkenet i fjor fikk
varmtvannsbeholderen også et strøk. Et par dager efter
så det ut som den hadde fått vannkopper, den var
full av vannblemmer. Det viste sig at den ytre kapsel,
som var av jernblikk, var full av ganske små huller.
Kapselen var rustet i stykker. Jeg var meget skuffet.
Jeg trodde at varmtvannbeholderen skulde leve lenger.
Som nevnt under beskrivelse av Oslo Lysverkers
administrasjonsbygning er den vesentligste del av
vindusglasset til dette hus levert ved Gbr.a Glasma-
487
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
