Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 25. desember 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No 36, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
har fore. Våre ledninger går i et distrikt hvor der
stadig tas op nye bruk, og når der legges en vei
under våre ledninger bort til dette bruk og så til
synsmannen kommer på sin befaring, så påbyr han
en kryssing efter gjeldende forskrifter. Og så op
står spørsmålet: Er det det nye bruk som skal betale
denne kryssing? Tilsynsmannen holder sig til elek
trisitetsverket og sier at det er dets sak å bringe krys
singen i stand. Når man utfører kryssingen på den
enkleste måte så synes det kanskje ikke å være så
store utgifter, men det dreier sig dog om noen hundre
kroner, og når det stadig gjentar sig så kommer vi op
i større beløp. I grunnen har jo ikke elektrisitets
verket noe med å bekoste dette arbeide men å få
pengene igjen av det nye bruk er nesten ugjørlig.
For det første vil vedkommende ikke anerkjenne
plikten til å bekoste kryssingen, og seiv om han
gjør det er det meget vanskelig å hale et beløp på
noen hundre kroner ut av den som har gått igang
med å ta op et lite bruk. Elektrisitetsverket har av
praktiske grunner måttet bekoste disse ting hos oss,
Jeg har som sagt gjerne villet høre hvordan man
stiller sig til dette på andre steder, og jeg vil være
takknemlig for å få medlemmenes uttalelse om det.
Efter min mening vil det ikke stort nytte for et elek
trisitetsverk å stille sig på sin strenge rett her, for
det vil ikke vare lenge før vi da får forskrifter som
direkte og positivt pålegger verkene bekostningen,
så jeg vil heller man skulde prøve å gå andre veier,
enten å få bestemmelser om at hvor der skal krys
singer til blir det elektrisitetsverket som utfører dem,
men at verkene da også får en rett til å påse at an
tallet av den slags kryssinger begrenses til det rime
lige, altså at flere bruk får prøve å slå sig sammen
om en kryssing. Eller og det er kanskje det
beste prøve å få kryssingene forenklet, slik at
det blir tilstrekkelig med én litt større isolator eller
et ledd til ved hengeisolatorer. På denne måte vilde
man få helt betryggende kryssinger uten større ut
gift. De vilde interessere mig å høre medlemmenes
erfaringer om dette, spesielt om faren ved sådanne
kryssinger med mindre veier.
koldblodig. Vi hos oss har satt op dobbelte isola
torer på flere steder, dels på grunn av henstillinger
fra tilsynet, dels på grunn av hvad jeg vil kalle gam
mel slendrian, og som følge derav har vi fått dobbelt
isolatorer på en masse steder hvor jeg nu vil forsøke
å få sløifet dem. Det har f. eks. overalt hvor det
har vist sig hjulspor blitt satt op dobbeltisolator, idet
det blev betraktet som en mindre beferdet vei. Jeg
er fuldstendig enig med hr. Nannestad i at man må
se å komme vekk fra dette. Enten må man være
helt konsekvent og da si: Dobbelt ophengning over
alt hvor det kan tenkes å bli beferdet av mennesker
ledning enn den man kunde få ved å se saken litt
eller dyr. Eller man må si: Kryssingsbestemrael
sen skal kun gjelde for vei som har offentlig karak
ter. Dertil kommer et annet punkt som jeg også vil
nevne: At alle nye bruk blir sikret erstatning for
senere kryssinger ved å ta det med i ekspropria
sjonsskjønnet. Eierne har som regel overfor skjønns
retten gjort opmerksom på at her var det tomter, de
og de herligheter som måtte tas med i betraktning.
Og vi som kjenner skjønnsrettens sammensetning
vet jo at den slags påstander alltid vil ha stor inn
flydelse på skjønnsresultatet. Hos oss stiller vi oss
prinsipielt på det at alle nye ting, alt som er komraet
efter at ekspropriasjonsskjønnet er ferdig, det skal
betales av grunneierne, enten det nu er veikryssing
eller som hos oss, løipestreng, eller anlegg av an
nen art.
Driftsbesiyrer Reimers: Ved Bergens Elektrisitets
verk hadde vi for en tid siden en kryssing med
Fana, og vi sa: Denne nye vei kom jo sist og den
får betale kryssingsomkostningene. Men da vi fant
frem ekspropriasjonstilladelsen fra departementet fra
1911, så stod der at elektrisitetsverket i alle tilfelle
skulde bekoste disse sikkerhetsforanstaltninger. Den
ne regel gjelder nok for alle eldre anlegg, men ved
nye gjelder visst den regel at den som kommer sist
får betale fornøielsen. Så var det med hensyn til
hvilken måte der skal krysses på. Da våre nye fjell
ledninger i 1926 blev bygget, fikk vi tillempninger,
slik at for kryssinger over mindre veier blev det
bare satt et ledd til i isolatorkjeden. Senere er der
kommet nye veier under samme kraftledning, men
da forlangte tilsynsmannen et helt fangnett, hvilket
vi kommer til å ansøke om dispensasjon fra, for det
er bare spaserveier. Slik ligger det an hos oss.
Formannen: Jeg vil takke direktør Nannestad
for at han har bragt dette spørsmål frem for förenin
gen. Jeg ber medlemmene uttale sig.
Driftsbestyrer Bakke-Fagerberg: Jeg er også me
get takknemlig for at Stavanger Elektrisitetsverk har
bragt dette spørsmål på bane, for det er nokså ak
tuelt på mange steder på Vestlandet hvor jeg holder
til. Der er jordflekkene små og trafikken over jord
flekkene stor, og jeg har ved befaring funnet at tra
fikken over dyrkede strøk, på jorder altså, mange
gånger kan karakteriseres som likeså stor som tra
fikken på det som i forskriftene er betegnet som
«mindre beferdet gårdsvei». Og skulde man ta dette
helt ut logisk så vilde det føre til at man måtte sette
op dobbelte isolatorer overalt hvor man krysser dyr
kede jorder. Jeg går ut fra at isolatorene er det
svakeste punkt på en kraftledning, og sådanne for
skrifter vilde da direkte føre til en dårligere kraft-
Driftsbestyrer Sognnes: Yåre juridiske rådgivere
foreslo i sin tid en tilføielse i forutsetningene for
ekspropriasjonen gående ut på at utgiftene med
kryssinger for fremtidige private veier til gårdsbruk
m. v, skal bekoste. Når det er
tale om kryssing med offentlige veier så er det riktig
som ingeniør Reimers nevnte at der hvor gamle kon
sesjoner gjelder, der skal elektrisitetsverket bekoste
kryssingene; men det har nu ikke vært praktisert så
i Fana. Er det en kommunal vei som er kommet
sist, så har kommunen bekostet utgiftene ved krys
singen, er det fylkesveier, så har fylket båret ut-
521
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
