- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 44. Årg. 1931 /
510

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 25. desember 1931 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12. Forskrifter for radioanienner.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 36
delsen av bakelitt, og det har materiellkontrollen og
så hittil vært.
motorer for bydroforanlegg; det er nemlig ikke alene
denne Wattstrøm vi har med å gjøre, men også den
Wattløse strøm som godt kan gi store spenningsfall,
men det blir den samme blinking i lyset.
Driftsbestyrer E. Wist: Jeg vil advare mot den
tendens som kommer til orde om å utvide jordingen
for landsbygdens vedkommende. Et røranlegg er
meget sikkert, mener jeg, i et tørt hus uten jording;
men en slett jording er en forferdelig brandfarlig
historie, og det er den som vi for det meste får. Når
vi tar landskjøkkener, så er det ikke så vanskelig å
få en kokeplate så langt fra vannledningen at det
ikke er det spor farlig, og da er det meningsløst å
påby en jordet stikkontakt. Og det er ikke behagelig
for oss som driver med verkene, å vite at hvert lite
filleapparat har en jordledning. Vi kan få for meget
av denne jordingen også.
Driftsbestyrer Vold: M. h. t. hydrofor-pumpemo
torer skal jeg få gjøre opmerksom på at hvis man
får tilstrekkelig stor trykkbeholder blir sjenansen
vesentlig forringet. Hvis man f. eks. krever at de
skal ha innretninger til å få inn ny luft i trykkbé
holderen og dessuten at trykkbeholderen skal rumme
400—500 1., så blir forholdet betydelig forbedret.
Driftsbestyrer Stretmo: Jeg vil legge et godt ord
inn for de nu ulovlige skjøtekontakter. Det finnes
mange steder hvor man i eldre anlegg har ledninger
lagt på sneller, og der er det jo umulig å legge stikk
kontakt ned på veggen, og da har man ikke noen
lettere og bedre metode enn å sette en stikkontakt i
lampen. Så jeg tror nok at skjøtekontakter vil være
praktiske og greie. Og for fabrikkanlegg er de som
regel nødvendige hvor man har håndlamper. Yidere
vil jeg nevne, at jeg tror de slette erfaringer man
har med røranlegg uten gjenger, kommer fra krigs
årenes anlegg i 1917—18, de var forferdelig dårlige.
Jeg er ikke sikker på at hvis man bruker det nu
værende koblingsmateriell, at man vilde ha de sam
me slette erfaringer.
Driftsbestyrer Dietz: Ingeniør Grosch sa hvad
jeg vilde ha sagt. Det er godt nok at man kan sikre
med 10 Amp. i beboelsesleiligheter. Det vilde for
dyre svært meget om man stillet dette krav om en
ny kurs fordi om det trenges noen lamper mer. Det
generer ikke ora man forhøier lampeantallet på et
sådant sted. Derimot ser man ofte at man bruker
varmekolber o. 1. i fjøs og fjøsganger, og får man en
stor sikring, 10 Amp., så kjøres det straks på, hvor
for jeg vil advare mot at man gjør det i fjøs og låver
og vil henstille at når man fastsetter disse retnings
linjer, nøier sig med 6 Amp. for uthus. Skjøtekon
takter er også påkrevet og meget nødvendig, men
resultatet blir vel at man i fjøs og høilåver kommer
til å bruke lange transportlaraper på 20 m. ledning
med skjøter. Det er meget bedre at föreningen, så
lenge ikke Kongen forbyr import av materiell som
ikke er helt sikkert, overbode ikke tillåter bruk av
skjøtekontakter.
Formannen: Jeg anser hermed diskusjonen for
avsluttet. Styret har tenkt å gripe saken an på den
måte at når nu ingeniør Grosch’s utmerkede arbeide
er endelig avsluttet, vil man nedsette en mannsterk
komité til å gjennemgå og komme med bemerkninger
til ingeniør Grosch’s utkast. Styret vil da på grunn
lag av de bemerkninger som er fait her idag, og de
bemerkninger som koraitéen vil komme med, fast
sette de endelige forskrifter. Da ingen har noen be
merkninger å gjøre hertil, anser jeg denne frem
gangsmåte vedtatt.
Ingeniør Brochmann: Jeg er helt enig med hr.
Wist i hvad han sa om jording, at man kan få for
meget av jording også; å komme helt bort fra det er
dog helt umulig efter min opfatning, men at det vil
være det beste, derom er der ingen tvil. Før eller
senere innlegges det värmeledning e. 1., hvorved man
lettere får en tilfeldig jordforbindelse, som kan være
meget farligere. Man kan derfor ikke undgå å op
rettholde jording.
Generalsekretærens redegjørelse er inntatt i E.
T. T. 1931 s. 459 og fig.
Ingeniør Haukaas Malde: Vi har vært litt plaget
av disse antenner i Stavanger, og vi skrev til sekre
tariatet i den anledning. Det er en ting som jeg
mener bør gjøres, og det er at man bør underrette
radioforhandlerne om disse spørsmål, slik at de som
foretar opstrekning av antenner, straks kan bli gjort
opmerksom på faren ved at antennen krysser en
strømledning.
Driftsbestyrer Brodersen, Danmark: I Danmark
har vi i mange år ikke brukt annet enn uisolerte
jernrør i tørre beboelsesrum. Vi har de beste erfa
ringer dermed, men det må kun være i tørre rum,
og de skjulte rør må være med gjenger, og som regel
legges rørene utenpå muren. I de fleste andre rum
brukes lyskabler, og det er en fordel å bruke kun 2
installasjonsmåter, rør og lyskabel. M. h. t. kort
slutningsmotorer har vi, jeg tror i en 10—15 år i
Danmark tillatt disse overalt på landet med inntil
10 hk., når det bruktes visse spesielle motorer som
vi fikk konstruert. Det viser sig at det går utmerket,
de starter alltid som de skal. Noe annet er at man
kan ha vanskeligheter med kortslutningsmotorer når
man har lysbelastning på samme ledning. Vi har
tenkt nu å endre forskriftene således at det blir fast
satt en bestemt strømstyrke i Ampere for de små
Ingeniør Fougner: Tilsynet ser alltid nøie efter
disse radioantenner, de er en helt given sak.
Formannen: Når vi får overveiet saken vil vi
fremsette forslag til forskrifter for radioantenner.
13. Kryssinger mellem forhåndenværende kraft
ledninger og nye veier.
Driftsbestyrer Fr. Nannestad: Jeg har gjerne
villet benytte denne anledning til å høre hvordan
mine kolleger stiller sig til et spørsmål som vi stadig
520

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:58:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1931/0534.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free