Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 25. desember 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931. No. 3ö
det adresseres, så det vil jo være visse besværlig
heter.
tal, og det kan også være riktig at der av og til kan
være stoff av interesse for tidsskriftets abonnenter,
men de får det jo ad den annen vei som strøra
abonnenter. Men det er dessverre ikke noe å spare
ved en kombinasjon, idet trykningsutgiftene så å si
er forsvinnende. Papirutgiftene er alt overveiende
på grunn av oplaget og fordi det må være et skikke
lig papir, ellers går bladet antagelig i papirkurven
eller et annet sted. Hver side vil på grunn av op
laget koste ca, 1000 kr., så skal et firma tegne en
annonse, vil det koste minst 1000 kr. og derved vil
annonsespørsraålet falle bort av sig seiv. De eneste
annonser man kunde tenke sig å betale en sådan pris
for, måtte være smørannonser o. 1., men man bør
iallfall ikke ta sikte på dette felt til å begynne med.
Haukaas-Malde: Såvidt jeg forstod hr. Sandberg,
vilde dette blad først bli sendt ut i korrektur til
elektrisitetsverkene, og det skulde være anledning
til å ta ut artikler som ikke passet for de enkelte
elektrisitetsverker. Jeg tenker da særlig på artikler
som tar sikte på tarifforhold de vil jo endog ved
enkelte verker kunne virke stikk imot sin hensikt,
Jeg vil spørre om det er anledning for elektrisitets
verkene til å få inn egne artikler til erstatning for
de artikler som blir tatt ut, så man kan få stoffet
mere i overensstemmelse med vedkommende elek
trisitetsverks interesser, og hvad det i tilfelle vilde
koste.
Så vil jeg si til Frogner: Heldigvis har De mis
forstått mig, det er ikke så at det koster 10 øre pr.
blad, men 10 øre pr. årgang. Frogner syntes videre
at det var beklagelig at det kun skulde være på 4
sider, hvilket jeg er enig i. Men vi har ikke annet
å gjøre enn å starte med 4 sider og hvis bladet så får
den tilslutning som vi har tenkt, kan vi gå over til
8 sider uten å forhøie prisen.
Driftsbestgrer Wist: For det første med hensyn
til distribueringen: Kunde det tenkes at det kunde
distribueres fra sekretariatet? Og for det annet;
Har verkene plikt til å abonnere til alle sine abon
nenter, eller kan det f. eks. nøie sig med å ta det
til de største, ned til en viss Watt, 500 eller slik?
Står man fritt her? Man kunde jo opgi navnene til
sekretariatet og dette kunde distribuere det, var ikke
det mere praktisk enn ora verkene skulde gjøre det
seiv?
Direktør Borthen: Efter det som generalsekretæ
ren sa ora prisen bortfaller det meste av hvad jeg
vilde si. Jeg tror ikke det vil skaffe oss noen flere
abonnenter om vi sender rundt et sådant blad, men
hvis det gir abonnentene veiledning i bruken av
elektrisitet, så vil det jo allikevel ha sin misjon. Men
jeg tviler på om det vil få noen større utbredelse,
for elektrisitetsverkene er nokså forsiktige med ut
giftene.
Generalsekretæren: Jeg vil gjerne først få besvare
Haukaas-Maldes spørsmål om å ta ut artikler og få
inn andre som bedre passet vedk. elektrisitetsverk.
Jeg hadde igrunnen ikke tenkt mig at man skulde
gå så langt, det vilde ikke virke heldig, idet jo et
slikt abonnentblad har sin styrke i at det er like
lydende til alle, men det er teknisk intet til hinder
selvfølgelig for å skifte ut artikler. Men jeg gjentar
at verkene selvfølgelig må godkjenne artiklene, spe
sielt av hensyn til tarifforholdene. Til hr, Wisfs
spørsmål vil jeg si, at det er ganske klart at man
kan tegne abonnement på et hvilketsomhelst antall
eksemplarer, men selvfølgelig var det mest kjær
komment om man abonnerte for alle sine abonnen
ten Jeg mener også med Wist at det er mest prak
tisk at bladet sendes ut fra sekretariatet eller rettere
sagt fra bladets ekspedisjon efter adresselister som
verkene innsender.
Overingeniør Hustad: Jeg har bare et spørsmål
å rette til generalsekretæren. Jeg tror at idéen med
å utgi et abonnentblad har meget for sig, men det
som er vanskelig det er å få distribuert det, Jeg vil
gjerne høre om generalsekretæren har undersøkt
hvad det vil koste å få sendt ut dette blad som
masseforsendelse for å få en rimelig ordning. Skal
man distribuere det med bud så vil det koste langt
mere enn abonnentprisen.
Generalsekretæren: M. h. t. overing. Borthens
bemerkning at verkenes styrer vil betenke sig lenge
på å abonnere på et sådant blad det er jeg selv
følgelig klar over. Men jeg har tenkt at man fikk
starte med et beskjedent oplag og så regne med at
bladet kunde arbeide sig frem; det skulde kunne
bære sig med et oplag på 150 000, og litt optimisme
med hensyn til dets videre vekst må det vel være
grunn til å nære. Med hensyn til distribueringen,
håper jeg at mange verker kan få bladet bragt ut
sammen med andre ting, regninger o. s. v. Skal det
sendes som masseforsendelse eller såkalte adres
seløse forsendelser må det utgå fra et centralt sted,
idet det må ekspederes i minst 50 000 ekspl., da
koster det antagelig IV2 å 2 øre pr. eksemplar. Men
det billigste er å sende det som blad, hvilket kan
gjøres fordi det kommer 4 ganger om året, og da
betales efter vektporto, 25 øre pr. kilo. Men da må
Driftsbestgrer Monsen: Jeg er enig i at det ser
bra ut dette tidsskrift, og innholdet ser ut til å kunne
gjøre sin nytte. Men vi har tidligere også hatt mange
brosjyrer som har vært meget gode i sitt innhold,
men dessverre ikke har gjort den tjeneste de burde,
ved at de ikke kom til abonnentene. Jeg undres om
man kunde gjøre det på den måte at verkene gav til
dagsavisene det beløp som de vilde gi ut for et så
dant abonnentblad, for at de kunde innta stoffet i
sine spalter. Det måtte bli den letteste måte å få
det ut til alle abonnenter.
Ingeniør Bärnholt: Jeg vil spørre hvorfor bladet
ikke er utført i standardformat. Hvis det ikke er
noen spesiell grunn for det valgte format, vil jeg
henstille at det blir utført i almindelig standardfor
mat, da vil det passe til almindelig standard kon
volutt.
524
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
