Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. I spisesalen fant vi tre kuverter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 51
bariske århundrer opstod en guddommelig person som gre*
kerne kalte Prometheus. Det kan ikke være tvil om at
denne vismannen hadde vært sammen med salamander*
folket i nymfenes boliger. Han lærte av dem, og lærte så
de ulykkelige dødelige den kunst å gjøre ild og holde den
ved like. Blandt de utallige fordeler som menneskene
høstet av denne gudegave, var en av de største den at de
kunde koke sin næring og på den måten gjøre den lettere
og finere. Og det at føden blev utsatt for ildens virkninger,
er for en stor del skyld i at menneskene langsomt og litt
efter litt blev forstandige, flittige, omtenksomme, skikket
til å dyrke kunst og videnskaper. Men det var bare det
første skrittet, og det er sørgelig å tenke sig at det har
gått millioner av år uten at en har tatt det næste. Siden
den tiden da våre forfedre stekte en bjørnefjerding over
en kvistild i ly av en klippe, har vi ikke gjort noget vir*
kelig fremskritt i kokekunsten. For Dere regner ganske
sikkert ikke Lucullus’ påfunn for noget, og heller ikke den
tunge terten som Vitellius kalte Minervas brystskjold,
like så litt som våre steker, våre posteier, våre stuinger,
våre kjøttfarser og alle disse frikasséene som er igjen
efter det gamle barbari.
Kongens taffel i Fontainebleau, der de serverer en hel
hjort med hud og takker, danner for filosofen et like
plumpt billede som det av huleboeren sammenkrøpet i
asken mens han gnager på hesteknokler. De praktfulle
måleriene i salen, garden, de rikt klædde officerene, musi*
kerne som spiller Lamberts og Lullis melodier oppe på
tribunen, silkedukene, sølvserviset, gullpokalene, de vene*
tianske glassene, lysene, de ciselerte og blomsterfylte op*
satsene, kan ikke narre Dere og ikke skape en skjønnhet
som skjuler den sanne natur av dette motbydelige åtsel*
sted, der menn og kvinner samler sig rundt dyrekadavere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
